Feirer vi en seier med et tap? Ingrid Bjerkås 60 års jubileum.

Det er 60 år siden Ingrid Bjerkås ble ordinert til prestetjeneste. Det er en viktig dato, spesielt for oss kvinner som selv er i prestetjenesten. Uten hennes og andre kvinners kamp, hadde ikke jeg vært i den prestetjenesten jeg er i dag. Det er likevel en liten bismak jeg feirer denne dagen. Forbundsstyret i Norges KFUK-KFUM skal nemlig fremme forslaget om å fjerne "K-en" (kvinne) i navnet sitt.

I konfirmanttiden kom jeg inn i Ten Sing miljøet som en inngangsport i organisasjonen Norges KFUK-KFUM. En organisasjon som har formet min identitet og tro. Her var kjønn, alder eller seksuell orientering aldri enn hinder I å gå inn i en prestetjeneste. Engasjementet her ble en inngang til teologistudiet og prestetjeneste.

På samme dag som vi markerer 60-årsjubileet av Ingrid Bjerkås sin ordinasjon skal Forbundsstyret i Norges KFUK-KFUM vedta forslag til navneendring og potensielt fjerne KFUK i navnet. For meg og mange andre kvinner blir det et tydelig tap av kvinnefokuset i Norges KFUK-KFUM. Ifølge Forbundsstyret vil det være den samme organisasjon, så erfares det ikke slik. I endringsforslaget argumenteres det for at «m-en» i KFUM skal stå for “menneske” framfor «menn». Tanken er å inkludere et bredere spekter av kjønnsidentiteter. Det undrer meg at kvinnebevegelsen, som historisk er kjent for å kjempe for inkludering av marginaliserte grupper, ikke anses å kunne fylle denne rollen. Den sterke assosiasjonen til «menn» i KFUM vil gjøre at mange fortsatt vil lese det dette. Dermed oppnår man motsatt effekt - nemlig at mange av våre medlemmer med sterk KFUK-identitet vil føle seg ekskludert.

Norges KFUK-KFUM består i Norge av én organisasjon. Internasjonalt er vi medlem av to organisasjoner gjennom YMCA og YWCA. YWCA jobber aktivt med kvinners rettigheter og driver et viktig arbeid. For oss som også er medlem av YWCA er det viktig å synliggjøre det arbeidet YWCA gjør, og dette går tapt ved å fjerne “K-en” i Norge.

Det har kommet frem at kvinners rolle i koronatiden har vist at kvinnesaken ikke hører fortiden til. Statistikken peker mot økt kjønnsbasert vold, flere barneekteskap og en nedprioritering av mødrehelse globalt. Kvinner og jentebarn blir taperne i en verdenspandemi. Å stå opp for andre er Norges KFUK-KFUMs slagord. Dette er noe organisasjonen gjør, men under denne prosessen vi erfart å ikke bli tatt på alvor. Det har kun vært oppe et forsla, et forslag som allerede har blitt tatt opp på landsmøte og som landsmøtet stemte imot. I en endringsprosess er det viktig med en åpen og inkluderende høringsrunde. Selvom det har blitt åpnet opp for å sende inn andre navneforslag, oppleves det som ledende at Forbundsstyret fremmer KFUM Norge som forslag.

Min oppfordring vil være at Forbundsstyret dropper navnesaken til landsmøtet i april. Tiden er ikke inne for å fronte en så sentral identitetsmessig endring midt i en global pandemi. Særlig når allerede sårbare lokale grupper skal forsøke å engasjere unge delegater til deltagelse på organisasjonens landsmøte med usikkerhetene det medfører ved at det for første gang er vedtatt å holdes digitalt.