1. Livet som problem
Livet er et problem for den som lever. Det er, ifølge Abraham Joschua Heschel (1907-1972), når mennesket våger å møte sine livsproblemer at kreativitet oppstår.
Å mestre mitt liv har ingen gjort før. Det finnes ingen allmenne svar på hvordan jeg skal leve mitt liv. Finnes det løsninger når livet melder seg som et problem? Du kan flykte vekk eller velge å konfrontere deg selv med deg selv.
Jødisk filosofi starter med en slik konfrontasjon. «Hvor er du, Adam?» (Gen 3), spør Gud. Hvor er du, menneske?
Kallstanken forstyrrer filosofien
Som Joseph B. Soloveitchik (1903-1993) viser i sin bok «The Lonely Man of Faith», er tenkningen menneskets mulighet til å gå inn i de indre konflikter og det som er uforenlig i livet. Hvor er jeg? Kanskje jeg ikke er der hvor jeg burde være?
Konfliktpotensialet mellom den jeg er og den jeg innser at jeg burde være, gjør livet til et problem. Å forstå denne enorme spenningen i lys av at Gud kaller på mennesket, utgjør et stort arbeidsområde i moderne jødisk filosofi.
Jødisk filosofi er i stor grad språkfilosofi. Guddommelig skapelse og åpenbaring er noe som skjer i og gjennom Ordet.
— Henrik Holm
Hva er ditt kall som menneske? Og hvordan kan man forstå et partikulært kall til et bestemt folk som et guddommelig kall? Opphever man ikke da filosofiens krav på å gjelde alle og enhver? Kallstanken forstyrrer filosofien, og nettopp å tenke denne forstyrrelsen i dialog med ikke-jødisk filosofi i fortid og nåtid, er et sentralt anliggende i jødisk filosofi.
Jødisk filosofi tar enkeltmenneskets livsmestring på alvor og blir ikke tilfreds hvis man velger å viske ut det problematiske ved livet som svaret på hvordan man skal leve.
[ «Guds utvalgte folk»: En antijødisk klisjé ]
2. Døden som problem
Livet er et problem, men døden er kanskje et enda større problem? Franz Rosenzweig (1986-1929) begynner sitt visjonære og dyptpløyende verk «Der Stern der Erlösung» («Forløsningens stjerne») med den kraftfulle setningen: «Frykten for døden er begynnelsen på all erkjennelse.»
Å tenke mennesket uten dødsangst er løgn og bedrag for Franz Rosenzweig, som skrev store deler av sitt filosofiske mesterverk på postkort til sin mor under den første verdenskrig.
Jeg er alene i møtet med min død, som jeg ikke vet hvordan blir. Jeg har angst for døden fordi det er noe annet som lever i meg: Livsviljen. Jeg vil leve! Og med den merker jeg at jeg har en livsforpliktelse: Jeg føler meg ansvarlig for å leve mitt liv.
«Jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min!», sier Gud (Jes 43). Jeg er derfor en person, for Gud og for andre er jeg et du. Hva vil det si å være en person? Her blir begrepet relasjon helt sentralt.
Hva som definerer det jødiske er et omdiskutert tema i jødisk filosofi.
— Henrik Holm
Martin Buber (1878-1965) foreslår begrepet mellom-menneskelighet som arenaen der mennesket finner sin identitet som et jeg og et du. Jeg blir til i møtet med deg. Ånd manifesterer seg i møtet mellom deg og meg når språket blir elementet vi oppholder oss i og uttrykker oss gjennom.
Jødisk filosofi er i stor grad språkfilosofi. Guddommelig skapelse og åpenbaring er noe som skjer i og gjennom Ordet. Hvordan skriver en slik forståelse av språk og åpenbaring seg inn i filosofien? For mange jødiske filosofer særlig i Tyskland ble møtet med Kant, tysk idealisme og deretter Friedrich Nietzsche en fruktbar friksjonssone for språkfilosofisk nytenkning.
3. Livet som lidelse
Å leve er å lide. Hvordan møter vi lidelsen? Hva gjør lidelsen med oss? Hvordan kan man forstå lidelse som en konsekvens av ondskap? Hvem er jeg som et lidende menneske?
Lidelse er et eksistensielt og etisk begrep. Det griper dypt inn i menneskets livsproblemer, og samtidig er lidelsen noe vi hele tiden er tilskuere til. Lidelse forstyrrer oss. Den utsetter oss for noe og gjør oss sårbare.
For Emmanuel Levinas (1906-1995) er møtet med den andre et møte med den andres lidelse. Ved at et annet mennesket trer inn i mitt synsfelt og blir synlig for meg er jeg, uten å ha bli spurt om det, ansvarliggjort av og for dette mennesket. Det andre menneskets eksistens opphever min autonomi og minner meg om døden. Forgjengelighet og død er innskrevet i den andres ansikt. Jeg ser meg selv i den andre og føler meg hjelpeløs.
Hvem er Gud etter Auschwitz?
Lidelsen handler ikke bare om enkeltmenneskets møte med den andre. Lidelse er et stort tema i det som betegnes som post-holocaust jødisk filosofi.
Hva skjer med jødisk tro og tenkning etter Auschwitz? Hvem er Gud etter Auschwitz?
Emil Fackenheim (1916-2003) var opptatt av at Hitler ikke skal få en posthum seier ved at jødene fortviler over sin Gud. Derfor må jødedommen overleve og se sin oppgave i å la menneskeheten gjør noe med sosiale og politiske realiteter som utløser grobunn for det ondes makt.
Emil Fackenheim var opptatt av at Hitler ikke skal få en posthum seier ved at jødene fortviler over sin Gud.
— Henrik Holm
Kan man snakke om et jødisk folk? Hva vil det si å være jøde? Hva som definerer det jødiske er et omdiskutert tema i jødisk filosofi. Uavhengig av det vet jøder at de er i verden og skal virke for verden, men samtidig vet de at de er ensomme i verden.
Jødisk filosofi reflekterer denne ensomheten. Ensomhet fører til fremmedgjøring. Å gå inn i denne fremmedgjøringen i lys av den jødiske bibel, historie og tradisjon fører til perspektiver som kan virke svært så uvante, men dog helbredende i en sekulær tid.
4. Jødisk filosofi som håpets tenkning
Det er ikke slik at en tanke blir jødisk fordi en jøde har tenkt den. Det finnes filosofer som tar i bruk jødiske elementer, gir de en ny filosofisk sammenheng og dermed skriver seg inn i en jødisk filosofisk tradisjon.
Et eksempel er Theodor W. Adorno (1903-1969). Selv var han halvt jødisk, men han kan neppe betegnes som en jødisk filosof. En grunnleggende tanke i hans livsverk er (den messianske) utopien som en nødvendig kategori for filosofisk tenkning.
Et slikt ståsted muliggjør radikal samfunnskritikk av det bestående. Å se verden fra forsoningens (fremtidige) mulighet betyr å gi håpet en siste sjanse til tross for all den lidelse og ondskap som regjerer i verden. Dette er et jødisk element som har satt dype spor i filosofien.
Å søke etter mening i livet betyr å tenke ut fra håpets kategori. Et helt konkret håp er for Adorno at Auschwitz ikke skal gjenta seg.
Og dermed er også en stor samfunnsoppgave formulert: Hvordan kan vi forhindre at Auschwitz gjentar seg? Hvordan kan filosofi, uavhengig av om den er jødisk eller ei, utarbeide tanken om at det er de utstøtte som forteller oss hvem vi er i dagens samfunn? Tåler vi å høre sannheten?
Jødisk filosofi stikker. Tør vi la oss bli stukket? Stikket kan bety at nye krefter blir vekket til live og nytt liv i teori, praksis og politikk kan oppstå.
Jødisk Museum Oslo har nylig utgitt et lite hefte med tre foredrag om jødisk filosofi. Tekstene baserer seg på foredrag som professor Henrik Holm holdt i 2018 og 2019. Heftet kan lastes ned her: https://www.jodiskmuseumoslo.no/publikasjon-hefte-om-filosofi