Asylsystemet må forbedres

Over tid har jeg engasjert meg i enkelte asylsaker, spesielt for lengeværende barn og unge. Derfor ble jeg 27. februar intervjuet i Vårt Land.

Dette ble besvart av UNE ved juridisk direktør Ketil Larsen, men det virker ikke som om han har lest grundig nok hva jeg poengterte. Larsen påstår at jeg retter kritikken til «feil adresse», men mine innspill hadde ingen spesifikk adresse.

Konsekvensene for asylsøkere er altfor store til at unødige feil kan aksepteres.

—  Hilde Midthjell

Saksbehandlingsfeil

Jeg rettet søkelyset mot svakheter i hele asylsystemet. Mye av den samme kritikken ble nylig sendt til Stortinget av fem erfarne advokater som slo «alarm» om asylsøkernes rettssikkerhet.

Larsen sier at «det ikke stemmer at alt er elendighet for asylsøkere», noe jeg heller aldri har påstått. Imidlertid kan jeg bevise at det i flere saker har skjedd alvorlige saksbehandlingsfeil både i UNE og UDI.

Jeg forstår at en leder gjerne vil beskytte sin organisasjon, men en god leder må også være åpen for innspill når ansatte gjør noe galt, for å kunne bedre rutiner og praksis. Jeg ønsker gjerne å møte lederne i UNE og UDI for å vise dem konkrete eksempler. Konsekvensene for asylsøkere er altfor store til at unødige feil kan aksepteres.

[ Innvandringskritiker bestemte at Josef Moradi ikke får asyl i Norge ]

Når kan en asylsøker føle seg trygg?

Larsen har rett i at UNE er underlagt regelverk fra politisk hold. Derfor påpekte jeg at retningslinjer og regelverk må bedres. UNE foretar i dag skjønnsmessige vurderinger som av og til slår så strengt ut at det strider mot intensjonene i lovverket. Larsen henviser selv til «runde begreper», som «sterke menneskelige hensyn».

Regjeringen skylder på UNE i omdiskuterte saker, men må heller tydeliggjøre retningslinjene. De har f.eks. bestemt at «tilknytning til riket» skal veie tungt mot innvandringsregulerende hensyn. UNE kan likevel utvise en person som har levd i Norge det meste av sitt liv uten å ha gjort noe galt.

For asylbarn er retningslinjene normalt 4,5 år. Dersom UNE mener at en av foreldrene har sagt noe feil ved ankomst, er det ingen tidsramme. Politikerne bør kunne sette en grense for når et barn ikke lenger kan utvises grunnet «arvesynden», eks. 7-10 år, også etter personen har fylt 18 år.

Ellers vil en asylsøker aldri kunne føle seg trygg. Det er dessuten totalt ufornuftig av Norge å sende ut velintegrerte barn og unge, når Erna sier Norge trenger flere barn for å møte eldrebølgen.

[ Ateisten Moradi får asyl: – Jeg kommer til å overleve ]

UNE bør endres

Larsen påstår det er feil at UNE svikter asylsøkernes rettssikkerhet, samtidig som han bekrefter akkurat det jeg mener ikke fungerer. Larsen sier at «de fleste klagesaker UNE behandler, avgjøres av en nemndleder alene», som jeg mener ikke er bra nok når det gjelder menneskers liv.

Der det er «vesentlige tvil», skal det være et nemndmøte. Det Larsen ikke nevner, er at det er nemndleder alene som bestemmer om det er tvil, noe ingen kan klage på. Det finnes flere eksempler på at nemndleder tar avgjørelser alene selv i opplagte tvilssaker, som når en asylsøker har vunnet i en domstol, eller for Mustafa Hasan som har vært her fra han var 6 til 18 år.

UNE bør derfor endres, og domstolene bør få øverste myndighet når UNE stevnes for retten.

—  Hilde Midthjell

Når man søker om omgjøring av en beslutning, blir dessuten saken ofte behandlet av samme nemndleder!

Larsen sier at det er lovbestemt at «verken politikere, UNE eller UDI kan overprøve dem». Han bekrefter for øvrig at domstolene kun kan vurdere UNEs rettsanvendelse, men ikke «utfallet». Dersom nemndleder begrunner sin strenge skjønnsvurdering grundigere etter at UNE har tapt i en rettsak, kan nemndlederen ta en ny beslutning om utvisning.

Derfor er ikke en asylsøker trygg selv om man vinner i retten. UNE bør derfor endres, og domstolene bør få øverste myndighet når UNE stevnes for retten.

Hjelpeløse asylsøkere

Fordi asylsøkere normalt kun får 5 timers fri rettshjelp, har de ingen reell rettssikkerhet dersom det gjøres feil i systemet. Jeg har selv fulgt saker som har vart i mange år, hvor feil eller tvilsomme vurderinger blir møtt med ulike bortforklaringer. Mens en asylsøker får 2-3 ukers klagefrist, kan UDI og UNE bruke 1-3 år på å svare.

Høyre ønsker en restriktiv og rettferdig innvandringspolitikk, men i dag er ikke rettferdigheten bra nok! Det virker dessuten lite fornuftig at utlendingsmyndighetene nedlegger så mye tid og ressurser på å få utvist samfunnsnyttige personer som har vært lenge i Norge, i stedet for å sikre at nye asylsøkere får en grundigere og raskere gjennomgang.

Jeg bidrar gjerne overfor både UNE, UDI og regjeringen med konkrete forslag til hvordan systemet kan forbedres.

[ Milliardær Hilde Midthjell gir formuen til veldedighet når hun dør ]