UNE: Alt er ikke elendig for asylsøkere

– Noen ganger kan man få inntrykk av at de fleste asylsøkere får avslag, og at alt er elendighet med rettssikkerheten deres, sier Ketil Larsen, juridisk direktør i Utlendingsnemnda (UNE).

Det var nettopp svik mot asylsøkeres rettsikkerhet, som milliardær Hilde Midthjell anklaget UNE for i lørdagens Vårt Land. UNE er klageinstansen for asylsøkere, som har fått avslag søknad hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

I dette intervjuet svarer Ketil Larsen på kritikken fra Midthjell.

– De aller fleste får opphold. UDI og UNE har gitt opphold til mer enn tre av fire asylsøkere de siste årene, sier han.

[ Forretningskvinnen Hilde Midthjell er asylbarnas hjelper ]

Føyer seg inn i kritikk av «nidkjært» UNE

Forretningskvinnen Hilde Midthjell har i flere år engasjert seg i asylsaker, som den omstridte saken til Mustafa Hasan.

Kritikken hennes mot UNE føyer seg inn i en bredere misnøye med nemnda. Den kom senest til uttrykk da Vestland Venstre gikk inn for å erstatte UNE med en domstol. Med henvisning til Mustafa Hasans sak, uttalte fylkeslaget:

«Man kan nesten få inntrykk av at UNE støtter seg mer til [...] moselovenes nidkjære Gud, som hjemsøker barn i flere ledd for foreldrenes synder», enn til menneskeretter og rettssikkerhet.

18 år gamle Mustafa Hasan må forlate Norge etter tolv år, fordi moren oppga feil nasjonalitet ved ankomst.

[ Tungt asyl-opprør i Venstre: Fylkeslag vil skrote UNE ]

UNE svarer Vestland Venstre

– Storting og regjering bestemmer lov og forskrift, ikke UNE, sier Ketil Larsen om Vestland Venstres uttalelse.

Utlendingsforskriften, som UNE retter seg etter, fastsettes av regjeringen Venstre sitter i. Den sier at det er et tungt innvandringsregulerende hensyn hvis barnets foreldre motarbeider avklaring av identitet, påpeker UNEs juridiske direktør:

– Det kan tale mot å gi opphold, selv om barn har sterk tilknytning til Norge.

Avviser at UNE er for politisk

Hilde Midthjell er derimot «Høyre-dame». Men også hun mener at UNE må endres eller byttes ut med et nytt organ, som ledd i en større reform av saksgangen i asylsaker. Årsaken er at hun mener UNE er for politisert.

Det siste avviser Ketil Larsen i UNE:

– Noen mener vi får politiske signaler, men UNE er et faglig forvaltningsorgan. De eneste signalene vi tar, er lov og forskrift. Vi bryr oss ikke om andre uttalelser fra politikere.

– Da avviser du at en egen asyldomstol vil være mindre «politisk» enn UNE?

– Det er et politisk spørsmål hvordan klageordningen skal være. Fordelen med UNE er at vi gjør en helt ny, uhildet behandling av sakene vi får fra UDI. Vi har ingen partsinteresse i utfallet og er ikke bundet av hva UDI har gjort. I en domstol vil derimot UDI møte for å forsvare sakene sine, svarer Larsen.

Et sentralt argument for asyldomstol, er at det gir en «topartsprosess». Begge parter kan møte og tale sin sak. Da kan utlendingsmyndighetenes begrunnelser lettere utfordres, mener UNEs kritikere.

Noen ganger kan man få inntrykk av at UNEs kritikere skyter på pianisten i stedet for komponisten.

—  Ketil Larsen, juridisk direktør

– Kan være ulike syn i UNE også

Selv om UNE bare skal forholde seg til lov og forskrift, gir ikke de en utvetydig fasit i asylsaker. De må også tolkes.

– Anklagen om at UNE er politisert handler vel også om at dere selv har lagt dere på en veldig streng linje der?

– Lov og forskrift er kortfattet. Og det er runde begreper. Ta «sterke menneskelige hensyn». Forarbeidene til loven gir føringer, men det vil også utvikle seg en praksis. For eksempel har UNE laget praksis om at barn regnes som lengeværende etter fire og et halvt år i Norge, svarer Larsen.

I enkelte tilfeller gir heller ikke etablert praksis klart svar, påpeker han.

– Der kan det være delte meninger i UNE. men også i domstolene, hvis en sak kommer dit. I jussen har vi ikke alltid fasitsvar, sier fagdirektøren.

Det er «ingen garanti» for at praksis, eller enkeltsaker, vil bli annerledes med en asyldomstol, mener Larsen:

– Noen ganger kan man få inntrykk av at kritikere skyter på pianisten i stedet for komponisten. Det er politikerne som lager lov og forskrift. Så lenge den er den samme, kan man ikke forvente et veldig annerledes utfall.

Avviser at UNEs nemndledere er «allmektige»

De fleste klagesakene UNE behandler, avgjøres av en nemndleder alene. Saker det er «vesentlig tvil» om, skal avgjøres i et nemndmøte, der også to menige nemndmedlemmer er med.

Hilde Midthjell mener derimot at UNEs nemndledere i praksis blir «allmektige» og får avgjøre vanskelige saker alene. Det synes Ketil Larsen er en «tabloid måte å se det på».

– Hvis nemndleder er allmektig, så er det i så fall på samme måte som en dommer er det, sier han.

Både UNEs nemndledere og dommere er «selvstendige beslutningstakere», påpeker fagdirektøren.

– Det er lovbestemt. Politikere, UNE og UDI kan ikke overprøve dem, sier han.

UNEs nemndledere må derfor være kvalifisert til å arbeide som dommer. Før de skal ta stilling til en sak, gir UNEs fagsekretariat sin innstilling til vedtak.

– UNE vinner oftest i retten

Asylsøkere kan gå rettens vei hvis de får avslag av UNE. Men i lørdagens intervju med Vårt Land, refset Hilde Midthjell også UNE for å sette dommer til side. Det gjør UNE ved å fatte et nytt vedtak etter å ha tapt i retten, mener hun.

Det avviser Ketil Larsen at UNE gjør:

– Vi får medhold i de fleste rettskraftige dommer, men taper i noen. Vi forholder oss alltid til det og behandler saken på nytt. En opptelling for noen år siden viste at vi omgjorde vedtak til gunst for saksøker i 80-90 prosent av de sakene.

Larsen tror Midthjells kritikk bunner i en «misforståelse»: at domstoler tar stilling til utfall i asylsaker. Det gjør de ikke, ifølge han. De vurderer bare om UNEs vedtak er «rettslig gyldig». For eksempel om begrunnelsen holder.

Derfor kommer UNE i noen få tilfeller til samme konklusjon når asylsaken behandles på ny og feilen rettes opp, ifølge ham. Det kan for eksempel skje i en sak om gjenforening med familie, hvis et annet kriterium enn det retten har tatt stilling til ikke er oppfylt.

---

Une

• Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstansen for utlendingssaker.
• UNEs vedtak har konsekvenser. De avgjør om enkeltmennesker får bli, eller må forlate landet. Derfor er nemnda ofte gjenstand for kritikk.
• Kilde: UNE, Vårt Land

---

– Vi prøver ikke å pushe ting så langt som mulig

UNEs formelle handlingsrom til side: Kan kritikken mot UNE bunne i en opplevelse av at nemnda tøyer strikken lengst mulig i streng retning?

I 2018 gikk UNE for eksempel mot en uttalelse fra Sivilombudsmannen om et juridisk spørsmål i et knippe saker. Det skjedde i et stornemndmøte, der tre nemndledere og fire -medlemmer behandler prinsipielt viktige saker.

Det vakte reaksjoner. Ombudsmannen skal passe på at forvaltningen følger lov og forskrift. Stortinget forutsetter at uttalelser derfra «i alminnelighet» skal følges, men kan ikke instruere UNE.

Saken endte i retten. I februar tapte UNE i Høyesterett.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi tøyer strikken. Ombudsmannens uttalelser har stor betydning for oss, men de er anbefalinger og ikke pålegg. Da må våre beslutningstakere vurdere dem. Det at vi iblant overprøves av en domstol, viser at systemet fungerer, sier UNEs juridiske direktør.

[ To Frp-ere avgjorde nemndmøtet i UNE og nektet asyl. Nemndleder sier vedtak er lovstridig ]