Verdidebatt

En hellig vandring for fred og rettferdighet

SAMEFOLKETS DAG: I år er det 40 år siden en gruppe på 13 samekvinner og en jente på fem år okkuperte statsministerens kontor. Samene tapte kampen om Altaelva. Men saken bar kimen til en ny reise.

6. februar er felles nasjonaldag for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Velkommen i feiringen som majoritetsnordmann! Det handler om hva slags humanitet vi i fellesskap ønsker Norge skal ha i fundamentene. Min frihet er din frihet.

I år på Samenes nasjonaldag er det nøyaktig 40 år siden en gruppe på 13 samekvinner og en jente på fem år okkuperte statsministerens kontor. Tre uker tidligere hadde norgeshistoriens største politiaksjon i fredstid funnet sted i Alta. 600 polititjenestemenn fjernet demonstrantene som kjempet for samiske rettigheter og naturverninteresser.

I dette perspektivet handler Samenes nasjonaldag om hvilken type humanitet og sivilisasjon vi i fellesskap ønsker å bygge Norge på.

—  Tore Johnsen

Okkupant med salmebok

Den 6. februar 1981 fikk statsminister Gro Harlem Brundtland den samiske kvinnedelegasjonen på døra. Etter å ha hilst høflig, skal kvinnene ha sagt følgende: - Vi blir sittende, og vi rører oss ikke av flekken før anleggsarbeidet i Stilla stanser.

Ellen Turi Guttormsen, en av kvinnene til stede, har fortalt at de etter hvert hørte støtteropene fra folk på utsiden av Høyblokka. – Stå på! Vi støtter dere, dere har rett. Selv tok Ellen frem sin samiske salmebok og leste bønnen «En bønn for reisende».

Samene tapte kampen om Altaelva. Likevel bar saken i seg kimen til en ny reise. På samefolkets dag i år kan vi hedre samekvinnenes bidrag og la Ellens «bønn for reisende» inspirere til en bønn for den mellomfolkelige vandringen i Norge. Den fortsetter.

Hvordan vil Norge svare?

«Pilgrimage of Justice and Peace» har i mange år vært mottoet til Kirkenes Verdensråd. Det nordsamiske ordet for «pilgrimsferd» - bassivádjolus – betyr hellig vandring. La oss derfor kalle det en hellig vandring for rettferdighet og fred. I slike vandringer trengs alle parter.

Sannhets- og forsoningskommisjonen (2018-2022) nedsatt av Stortinget gransker nå fornorskning og urett begått mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Kommisjonens sluttrapport leveres 1. september neste år. Dette setter ikke punktum, men kolon for prosessen. Hvordan vil Norge svare?

Sannhets- og forsoningskommisjonsprosessen må ikke reduseres til at majoritetssamfunnet skal hjelpe samer, kvener og skogfinner til å komme til rette med sine sår. Det handler snarere om at majoritetsnordmenn skulle anerkjenne at grunnleggende rettferdighetsspørsmål i Norges historiske og nåtidige grunnmur er i spill. I dette perspektivet handler Samenes nasjonaldag om hvilken type humanitet og sivilisasjon vi i fellesskap ønsker å bygge Norge på.

Erfaringen viser at samiske rettigheter fortsatt har lett for å falle utenfor det som betraktes som selvfølgelig og naturlig.

—  Tore Johnsen

Å være same er ingen hobby

Det å være same er ikke en spennende hobby. Den nordiske Samekonferansen i Gällevare i 1971 formulerte det slik: «Vi er samer og vil være samer, uten derfor å være verken mer eller mindre enn andre folk i verden.»

Samenes urfolksrettigheter er formelt sett i stor grad på plass i Norge. Samisk kultur og identitet blir i dag ofte feiret i offentlighet. Begge deler er bra. Likevel er gapet mellom dette og det som faktisk skjer på bakken større enn det folk flest antakelig tror. Mange av fortellingene som nå fortelles til Sannhets- og forsoningskommisjonen gjør dette tydelig.

«Den norske stat er etablert på territoriet til to folk – nordmenn og samer», uttalte Kong Harald i 1997. Det tok lang tid før det offisielle Norge uttalte dette offentlig. Det viser seg at det tar enda lenger tid å endre de mange små og store fortellingene som fortsetter å forme majoritetens blikk på Norge.

Kirkens rolle granskes

Erfaringen viser at samiske rettigheter fortsatt har lett for å falle utenfor det som betraktes som selvfølgelig og naturlig. De sosiale og kulturelle tyngdekreftene som fornorskningspolitikken skapte i det norske samfunnet over generasjoner, blir ikke borte i en håndvending.

I etterkant av Altasaken satte Den norske kirke «forsoning» i forhold til samene på dagsorden. Det som lenge primært var en indrekirkelig samtale, har nå fått bredere samfunnsnedslag. Sannhets- og forsoningskommisjonen innleder en ny fase også for kirken. Kirkens historiske rolle er omfattet av granskningen. Prosessen reiser nye spørsmål om kirkens samfunnsansvar.

Dagen handler ikke bare om «vi» og «dere». Det handler om den menneskelighet vi anerkjenner hos hverandre.

—  Tore Johnsen

Betydningsfullt vedtak

Sannhets- og forsoningskommisjonen representerer et kairos fra samisk synsvinkel. Øyeblikket da noe står på spill og tiden er moden for handling. Det som oppnås eller ikke oppnås gjennom denne prosessen vil antakelig sette premisser for tiår framover.

Det er derfor betydningsfullt at Kirkemøtet har vedtatt som mål at «Den norske kirke er en aktør og deltar i forsoningsprosessene i Sápmi» (Strategiplan for samisk kirkeliv, 2020, 21). Når dette nå skal omsettes i praksis, er vi ved Girkolaš Oahpahusguovddáš Davvin (KUN) / VID Tromsø glade for å bidra.

Kommende høst starter vårt EVU-studium om Sannhets- og forsoningsarbeid i skyggen av fornorskningen (30 stp). Det gir relevant og praksisnær fordyping i kunnskapsfeltene fornorskningspolitikken, sannhetskommisjoner og forsoning som samfunnsteologi.

Min frihet er din frihet

I år på 6. februar er det 40 år siden 13 samekvinner okkuperte statsministerens kontor. Støtte fra majoritetsnordmenn fra plassen under dem, bidro med endringskraft. Derfor: Lihkku beivviin! Gratulerer med Samenes nasjonaldag alle sammen.

Dagen handler ikke bare om «vi» og «dere». Det handler om den menneskelighet vi anerkjenner hos hverandre. Min frihet er din frihet. Bli med i den mellomfolkelige vandringen for rettferdighet og fred!

PS: 16. mars er det Kvenfolkets dag.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt