Jes 60,1-6; Rom 15,4-6; Luk 2,40-52
Det må ha vært en kaotisk hjemreise fra Jerusalem. Først etter en hel dag oppdaget Maria og Josef at 12-åringen Jesus ikke var med reisefølget. Hvor er Jesus? De lette etter gutten og var så redde som bare foreldre kan være når et barn er borte.
[ Se gudstjenesten i Gjerdrum ]
Ei bygd i sorg
Når vi samles til gudstjeneste denne søndagen i Gjerdrum kirke, samles vi på et sted der mennesker har søkt trøst og livskraft siden middelalderen og i et rom som har vært tilgjengelig for folk her i Gjerdrum siden 1686.
I dag lever bygda midt i en av lokalsamfunnets største katastrofer, mange kjenner seg igjen i profeten Jesajas profetord som vi hørte lest: «Mørke dekker jorden, skodde dekker folkene». I dette kirkerommet har det i generasjoner vært plass for menneskers frykt, maktesløshet og sorg. I dag er det oss rommet omslutter og gir oss plassen vi trenger for alt det vi måtte bære med oss hit når katastrofen nå har rammet her i Gjerdrum.
I fortvilelsen og redselens og kaosets mørke og tåke melder også Maria og Josefs spørsmål seg - hvor i alle dager er Jesus? Hvor befinner han seg nå, midt i dette mennesker gjennomlever her i Gjerdrum disse dagene?
Salig er de som sørger
Etter tre dager fant Maria og Josef Jesus i tempelet i Jerusalem. I tempelet samlet folk seg og diskuterte og prøvde å finne ut hvordan Guds tilstedeværelse kunne gjenfinnes i deres hverdag og liv. I dette miljøet hadde Jesus blitt igjen for å spørre, lytte og gi sin tolkning av Guds tilstedeværelse og handlinger. Vi må regne med at Jesus allerede som 12-åring utla skriftene på samme måte som han gjorde som voksen. I de mange fortellingene vi har om Jesus viser han mennesker i sin samtid at Gud alltid ledsager den som lever i fortvilelse, sorg og sinne når lidelse påføres dem, det være seg sykdom, naturkatastrofer eller fattigdom. I de fortellingene om Jesus som er skrevet ned og overbrakt oss, vet vi hva Jesus sa og gjorde:
Til dem som sliter med å leve når så mye er tapt, sa Jesus: Kom til meg dere som strever og bærer tunge byrder.
— Atle Sommerfeldt
Til de sørgende sa Jesus – salig er de som sørger.
Til dem som sliter med å leve når så mye er tapt, sa Jesus: Kom til meg dere som strever og bærer tunge byrder.
Til dem som er alene, sa Jesus at han er med mennesker hele livet
Til dem som fortviler i mørket, sa Jesus at han er lyset som skinner i mørket
Til dem som frykter fremtiden, kom Jesus fra fremtiden med håp.
[ Slik forbereder Gjerdrum gudstjenesten søndag: – Den skal ha preg av håp ]
Så lenge regnbuen finnes
Guds fremtid gir lys i vårt mørke. Lyset fra Gud fornekter ikke at mørket og de grusomme erfaringene finnes. Det sletter ikke ut minnene og det store spekter av følelser katastrofen har vekket i oss, følelser som også vil være en del av fremtiden. Men lyset skinner, og det skinner også i vårt mørke. Jesu ord er derfor gyldig også for oss og vår generasjon.
Gud har lovet mennesket at så lenge regnbuen finnes, kan mennesket stole på at de ikke blir forlatt.
— Atle Sommerfeldt
Dette lyset kommer til oss både fra Guds fortid og Guds fremtid. Den gang skapelsen opprant, skapte Gud lys i mørket og ordnet kaos. Fra da av omslutter det alt levende og gir livskraft til hele skaperverket og hver enkelt av oss. Det lyset kan ikke noe av det som rammer oss viske ut. Gud har lovet mennesket at så lenge regnbuen finnes, kan mennesket stole på at de ikke blir forlatt. Regnbuen kan sees av alle mennesker uavhengig av alle skillelinjer og forskjeller som er mellom oss. Det er et tegn som finnes uavhengig av oss og våre anstrengelser. I livskampens hete kan vi hvile i at Guds regnbue finnes og gir oss en fremtid. Regnbuen gir oss håp for fremtiden, forankret i Guds løfte til oss.
Lys gjør det mulig for oss å bli sett av andre mennesker. Når lyset, så svakt det måtte være i vår erfaring, skinner, kommer andre mennesker frem fra mørket som omgir oss. Lyset gir håp om at andre mennesker ser oss og rekker hendene sine mot oss og støtter oss i de tyngste av tider.
Jesus forsikrer oss om at han aldri er nærmere oss enn når vi erfarer den dypeste nød og sårbarhet. Like sikkert som at regnbuen finnes er Jesus tilstede og kjemper sammen med oss for livet.
Gud deltar i redningsarbeidet
Gudslysets håp gir kraft til å se at Gud holder på midt i krisen ved å gi klokskap, utholdenhet og tålmodighet hos alle de som nå deltar i redningsarbeid, gjenoppbygging og støttearbeid, hos politi, militære, sivilforsvaret, politisk og administrativ ledelse her i Gjerdrum, nasjonale myndigheter, frivillige og aktører i det sivile samfunn, næringslivet, alle er bærere av skapelsens livskraft. I alle disse ser vi at når katastrofen rammes, oppreiser Gud mennesker til å gi håp til den fortvilede.
Vi må bære hverandres byrder
På fredag oppfordret Kirkenes Verdensråd alle medlemskirker til å be og vise omtanke til de som er rammet av raset i Gjerdrum. Lysgloben her i kirken viser oss i dag på en særlig måte at vi ikke er alene, det globale fellesskapet av bedende og solidariske mennesker finnes og er til for folk her i Gjerdrum.
Det er ikke mulig for oss å se hva andre mennesker trenger uten lys. Lyset bringer oss ut av vår egen boble. Vi ser at vi ikke lever på en øde øy. Vi er uløselig knyttet til andre og til fellesskapet av mennesker i gjensidig avhengighet. Vi vil ikke overleve dersom vi ikke bærer hverandres byrder.
Vi kan rekke hånden ut for å gi trøst, bruke energien vår til alle slags former for praktisk tilrettelegging for dem som trenger det
— Atle Sommerfeldt
Jesus ber oss om å være lys i verden. Det betyr å være håpstegn for mennesker i mørket. Han gir oss i oppdrag å være håpets gjørere slik at den som opplever mørke og tåke kan se lyset fra Guds skaperkraft og kjærligheten i Guds fremtid.
Guds livgivende lys gir oss mulighet til å være håpstegn for andre. Vi kan rekke hånden ut for å gi trøst, bruke energien vår til alle slags former for praktisk tilrettelegging for dem som trenger det og innsikten vår til å støtte våre tillitsvalgte som vil måtte ta mange beslutninger i lang tid fremover og å delta i det globale bønnefellesskapet.
[ – Når blålysene slås av, begynner en annen type jobb. Det vet kirka mye om ]
Jesus er midt i blant oss nå
Også i denne katastrofen har det verste skjedd. Noen mennesker er fratatt livet Noen har mistet sine kjære. Det utenkelige har rammet og det uerstattelige er tapt. Den største av sorger har truffet med all sin brutalitet.
Guds skaperlys kommer til oss fra Guds fremtid med håpet om at også døden er overvunnet og at det finnes en tid der fremme da døden er opphevet og det ikke finnes verken sorg eller smerte. I håpet inviteres vi til å holde fast at døden ikke opphever Guds kjærlighet til oss, Jesus viste oss i sin oppstandelse at dødskreftene ikke har det siste ordet.
Men nå, i sorgen og katastrofens tid, kan vi ikke gjøre annet enn å overgi de døde i Guds hender og leve i håpet om at fremtiden vil forsone oss med våre døde i Guds store fremtid.
Hvor er Jesus? Han er ikke lukket inne i tempelet slik han var som 12-åring. Han finnes i kirkene, går her på jorden sammen med oss over alt hvor mennesker lever og virker, han finnes her i dette rommet og i dette lokalsamfunnet, Jesus er midt i blant oss nå og lover å være det i all evighet. Amen.
[ «Det er en trøst i Aud-Margarets dramatiske ferd på en madrass gjennom raset» ]