– Når blålysene slås av, begynner en annen type jobb. Det vet kirka mye om

– Dessverre har prester mye erfaring med sorg, kriser, katastrofer, dødsfall og ulykker. Men dette er i en helt annen skala, sier Torbjørn Olsen.

Han er en prestene som er tilgjengelig for samtaler for de som er berørt av skredulykken i Gjerdrum. Da han for over to år siden tok over som lufthavnprest på Gardermoen, sa en av hans forgjengere at her må du gå sakte.

– Det har jeg øvd meg på siden, og det har jeg tenkt på disse dagene. Å gå sakte handler om å vise at du har tid, sette deg ned og lytte. Mange tenker at du sikkert har det så travelt fordi det er så mange som skal ha tak i deg. Sluttreplikken fra mange jeg har pratet med disse dagene, er at de sier takk for at du tok deg tid til å høre på meg.

Det vi vet fra sorgarbeid gjennom mange år, er at folk som er i krise, søker trygghet. Å kunne opprettholde et vanlig liv og få på plass rutiner, er viktig.

—  Torbjørn Olsen

Det nære nettverket

Olsen mener det viktigste også de som er rundt kan gjøre for de som er berørt av raset i Gjerdrum, er å bare ta seg tid og være til stede. Det gjelder særlig overfor dem som får den beskjeden de slett ikke ville ha. Søndag morgen var fem av ti savnede funnet døde i rasområdet. Politi og redningsmannskap leter fortsatt i håp om å finne overlevende.

– I sorg og sorgarbeid finnes det dessverre ingen snarveier, ingen teknikk eller kvikkfiks-løsninger. Men det betyr noe å ha noen å lene seg mot. Det er ikke det du sier som gjør forskjellen, men at du er der, sier Olsen.

Han understreker at det er noe det nære nettverket er aller best på. Støtten derfra kan bety mer enn akutte samtaler med eksperter på sorg og krise idet ulykken skjer.

– At naboer bryr seg og at folk tar kontakt, er det som fungerer. Naboer og familier kan føle seg små og hjelpeløse, men den hjelpen de gir ved å være der, koke middag og sette på trappa, ta en telefon, eller når de treffer berørte i butikken gå bort og prate og ikke dukke ned, er viktig.

[ Slik forbereder Gjerdrum gudstjenesten søndag: – Den skal ha preg av håp ]

På tålegrensen

Lufthavnpresten understreker at når brå ulykker og katastrofer som raset i Gjerdrum inntreffer, bryter det på eksistensielt dyp for mange mennesker.

– Du er helt på kanten av hva du kan klare og tåle. Det er en eksistensiell kamp. Noen opplever at de har fått livet i gave, samtidig som de har mistet alt de eier. På samme tid er noen fortsatt savna og noen omkommet. Vi er forskjellige, men mennesker griper om det som er i oss og de ressursene vi har. Det kan være forskjellig. Det vi vet fra sorgarbeid gjennom mange år, er at folk som er i krise, søker trygghet. Å kunne opprettholde et vanlig liv og få på plass rutiner, er viktig. Kirka kan også representere noe som er trygt og forutsigbart og som står der uansett, sier Olsen.

Han synes at hotellansatte har gjort en fantastisk innsats i disse dagene, gjennom å servere faste måltider og kaffe og være hjelpende hender.

– De er med og opprettholder en form for normalitet. De kommer med deodorant, tannkrem, klær. Kriseteamet fra Gjerdrum og Lillestrøm er også med på å opprettholde en rutine nå som alt flyter, ved å ha faste møter.

Olsen mener det også er viktig å innstille seg på at alt sammen vil ta tid og vil ikke være over med det første. Derfor er det også viktig ikke å bruke opp alle ressursene disse første dagene.

– Den dagen blålysene slås av, begynner en annen type jobb. Det vet kirka mye om, og det vet kommunale tjenester, psykisk helsevern, fastleger og barnevern. Det er da mye av jobben begynner. For Gjerdrum-samfunnet nå er det viktig å ha stayerevne. Dette blir en langsiktig jobb, sier Olsen.