Kommentar

Når gulv og vegger forsvinner

RAS-TRAGEDIEN: Vegger og gulv forsvant i en grotesk elv av kvikkleire. Flere har mistet livet. Mange har mistet alt de eier. De trygge rammene vi bygger rundt livene våre, er skjørere enn vi liker å tenke over.

Året fikk en dramatisk slutt, og søndag ettermiddag er det fortsatt fire personer på Ask i Gjerdrum som det ikke gjort rede for. Seks personer er funnet omkommet i restene av det som var et hus, midt i et trygt og sammensveiset boligfelt.

En hel nasjon har fulgt med på redningsaksjonen de siste dagene. Alle er berørt. Det er umulig å forestille seg hvordan denne naturkatastrofen har utspilt seg for dem som har vært midt i dramaet og som har kjempet for å overleve. Mange har mistet sine hjem og går inn i det nye året uten den tryggheten det er å ha et sted å bo. Våre tanker går til alle ofrene, og i særdeleshet til de som fortsatt ikke vet hva som har skjedd med sine nære og kjære.

Seilte ned raset

Beskrivelsene fra de som har overlevd, gjør enormt inntrykk.

Aud-Margaret Vamsæter Kogstad har fortalt til VG hvordan hun klamret seg fast til madrassen idet husveggen spjæret opp og hun seilte nedover en elv av leire, omgitt av sønderrevne materialer, biler og andre ødelagte gjenstander.

Hun ble sendt fra andre etasje i det som hadde vært hjemmet hennes. Kogstad forteller at hun seilte ned til bunnen av skredet på madrassen. Der klarte hun å lage en slags hule ved hjelp av overmadrassen. Etter tre timer ble hun reddet. Da hadde hun lyttet til rop om hjelp fra naboer som også var tatt av raset, men hun hadde også merket seg stillheten som etter hvert oppsto.

God beredskap

I den første, akutte fasen vil valgene som tas av samfunnet rundt, være helt avgjørende. I denne katastrofen har beredskapen lokalt vært god. Evakuering og krisehåndtering har vært godt organisert. Nødetater, prest, psykolog, ordfører og politi virker samkjørt, og de kommuniserer medmenneskelig og kompetent. Fagfolk har avsluttet juleferien sin og bidrar nå med analyse og kriseforståelse. Den kunnskapen de formidler, er ikke bare viktig for dem som er direkte berørt, men også for et helt folk som har fått en kraftig og dramatisk påminnelse om at trygghet ikke kan tas for gitt.

Et helt folk har fått en kraftig og dramatisk påminnelse om at trygghet ikke kan tas for gitt.

—  Veslemøy Østrem, nyhetsredaktør

Der er betryggende å se hvordan nødetatene jobber med det de har til rådighet både av mannskap, teknologi og kompetanse. De har tatt vanskelige valg hver time.

For dem som er ofre i en slik tragedie, betyr det mye at de umiddelbart blir møtt profesjonelt. Det å oppleve av at alt som er mulig å gjøre, er blitt gjort, kan være en viktig del av en helingsprosess. Det vil det være mulig å konsentrere seg om sorgarbeid og gjenoppbygging, hvis man slipper å kave rundt med destruktive spørsmål, de som starter med «Hvis bare ...?»

Livets skjørhet synlig

Akkurat nå er det viktig at Gjerdrums innbyggere får all den støtten de trenger, og at de får bygget en ny, skjøn trygghet i sine liv. Det er en slags trøst i Aud-Margaret Kogstads fortelling om den dramatiske ferden gjennom raset. Det er mange som det siste året har mistet en vegg i livet sitt, eller som har opplevd at gulvet har forsvunnet under dem, om enn i en mer overført betydning.

Vi må erkjenne at vi alle lever liv som også rommer sorg og tap. Dette har vært et år der livets skjørhet har blitt synlig for oss alle. Vi har levd med en livsfare, i form av et virus. Mange har mistet nære og kjære, mange har selv opplevd å kjenne på dødsangst og uro. Enda flere har mistet jobben eller har opplevd at livet har blitt helt annerledes enn de hadde drømt om og forventet. Også de kan kjenne på tap og sorg. Det er da det blir viktig å finne sin «overmadrass» – sin måte å bygge noe trygt rundt seg i alt det utrygge.

Når den akutte fasen er over i Gjerdrum, skal familier leges, hjem skal gjenoppbygges og et lokalsamfunn skal gjenfinne tryggheten. Vi må tåle å leve med dette livets skjørhet. Det klarer vi, hvis vi sørger for å bidra som hverandres fundament. På Romerike har innbyggerne de siste dagene vist frem mye medmenneskelighet og omtanke. Det vil trenges lenge.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem har vært nyhetsredaktør i Vårt Land siden september 2019. Hun har ansvar for avisens nyhetsavdeling og publiseringsavdeling.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar