Kvinner som prester, og argumenter imot.

På Dagen debatt skriver Sverre Langeland om den vanskelige uenigheten i kirken. Et av problemene han tar opp er om kvinner kan ha prestetjeneste.

Om jeg forstår hans syn rett, så er hans argument for at kvinner ikke kan være prester basert på følgende resonnement:

«Hvordan har så Gud innsatt prestetjenesten, og hvordan ordinerer kirken på apostolisk vis? Kristus innsatte tolv menn til apostler og gav dem ansvaret for forkynnelsen og forvalting av sakramentene.

Det apostelen Paulus skriver om hodestrukturen i kirken (Ef 5), taleforbudet (1.Kor 14) og læreforbudet (1. Tim 2) leser jeg sammen med aposteltjenesten etter prinsippet om at Skriften er sin egen fortolker.

Paulus understreker at taleforbudet er et «Herrens bud»».

Jeg vil kommentere dette. Først taleforbudet i 1. Kor 14 som Herrens bud. I Bibelen som United States Conference of Catholic Bishops (USCCB) bruker, er det skrevet en kommentar angående 1 Kor 14, 34-35. De skriver blant annet at noen manuskripter har disse versene plassert i slutten av kapitelet. I vers 14, 37 hvor ‘Herrens bud’ er nevnt, går det frem av verset at dette referer til det å være profet eller å ha åndsgaver. Langeland referer til prinsippet om at Skriften er sin egen fortolker. Men han anvender det ikke selv i denne saken, etter min oppfatning. At 1 Kor 14 skulle bety at kvinnen skal tie i forsamlingen, strider imot det som står i 1.Kor 11. At et generelt taleforbud for kvinner skulle være etter Guds vilje, strider imot det faktum at det var kvinner som kom til disiplene med beskjed fra englene at Jesus var stått opp fra de døde. Dersom de skulle ha tiet i en forsamling av menn, hvordan skulle de ha fått formidlet dette budskapet da?

Når prinsippet om Skriftene som sin egen fortolker anvendes, så faller argumentet om at 1.Kor 14 skal være et taleforbud etter Herrens vilje bort.

Også for Efeserbrevet kapitel 5, må prinsippet om at Skriften er sin egen fortolker anvendes. I Ef 5,21 så står det: ‘Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus’. At en gjensidig underordning er et prinsipp, styrkes av at Jesus vasket disiplenes føtter, og Fil 2. Kapitel 5 bør leses med dette som utgangspunkt. Likestilling av menn og kvinner går ikke imot et gjensidig underordningsprinsipp.

Så er det betydningen av at alle de tolv apostlene var menn. Her er bare én kvalitet ved apostlene plukket ut. I tillegg til å være menn, så var de også jøder. Ingen argumenterer på bakgrunn av dette at det er bare jøder som kan være prester. At de tolv apostlene skulle ha vært valgt ut utelukkende fordi de var menn, strider imot hvordan prestetjenesten var organisert i den gamle pakt. Der var det bare menn av en bestemt avstamning som kunne bli prester. Det holdt ikke bare med å være en mann.

Dessuten, Jesus behandlet kvinner og menn likt. I Bibelen til USCCB blir det utvetydig slått fast at Junia i Rom 16,7 er et kvinnenavn. I Mika 6,4 er Mirjam eksplisitt nevnt som en av lederne for Israel, sammen med Moses og Aron.

Jeg håper Langeland og de som mener som han, vil ta disse momentene i betraktning. Også konservative prester kan noen ganger ta feil.