Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna
Chris Nyamandi, Redd Barnas landsjef i Afghanistan
Det er lørdag ettermiddag i slutten av oktober. En selvmordsbomber forsøker å ta seg inn på en skole i Kabul, men blir forhindret av sikkerhetsvaktene i døren. Angriperen går i stedet til en sidegate og sprenger seg selv og 24 andre mennesker i luften. Flere barn er blant de drepte. Bare dager tidligere ble en skole i den nordøstlige delen av landet truffet av et flyangrep. Målet var egentlig en gruppe opprørere. I stedet ble tolv barn drept i angrepet.
Afghanistan er verdens dødeligste konflikt for barn. Ifølge tall fra FN ble nærmere 1900 barn drept eller lemlestet i Afghanistan de første ni månedene av 2020. En 14 år gammel jente forteller til Redd Barna: «Når det bryter ut kamphandlinger er ingen steder i landsbyen trygge. Å være hjemme er likevel bedre enn å være ute. Vi gjemmer oss innerst i et hjørne av rommet».
LES OGSÅ: Moria–barna er gutar frå Afghanistan
Over 300 skoleangrep på to år
Angrep på skoler og utdanningsinstitusjoner skjer så hyppig i Afghanistan at det nærmest er vanlig å lese om. I forrige uke skjedde det igjen da væpnede menn stormet det største universitetet i hovedstaden Kabul. Minst 22 mennesker ble drept, og en rekke andre ble såret i angrepet. Flere av dem var studenter.
Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep (GCPEA) har registrert over 300 angrep på skoler i Afghanistan i perioden 2017 til 2019. Minst 420 lærere og elever ble drept eller skadet i angrepene. At skoler ble brukt som valglokaler i 2018 kan forklare de høye tallene. Men også Talibans og andre væpnede gruppers motstand mot utdanning av jenter er en del av forklaringen.
Økning i barneekteskap og vold i hjemmet
Barn vi har snakket med forteller at noe av det farligste de gjør er å gå til og fra skolen. De forteller at de er redde for selvmordsangrep, kidnapping og å bli drept på veien. Men angrep på elever, lærere og utdanningsinstitusjoner utgjør ikke bare en trussel mot liv og helse. De svekker også barn og unges rett til skolegang og utdanning, noe som gir negativ innvirkning på lese- og skriveferdighetene blant skoleelevene. Kun 65 prosent av landets 15–24 åringer kan lese og skrive godt.
Når barn tas ut av skolen, eller mister tilgang til utdanning, er de også mer utsatt for vold, overgrep og rettighetsbrudd. Før koronapandemien brøt ut stod 3,7 millioner barn uten skolegang i Afghanistan. Men også her har skoler måttet stenge, og ti millioner flere barn har mistet viktig undervisning på grunn av pandemien. Som en konsekvens av dette ser vi nå en økning i barneekteskap, farlig barnearbeid og vold i hjemmet.
Nedgang i bistand
På grunn av koronapandemien som har rammet Afghanistan hardt er det en dramatisk økning i de humanitære behovene. Halvparten av landets befolkningpå 38 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. 5,5 millioner av dem står i fare for å sulte, og rundt tre millioner barn under fem år er underernærte, ifølge FN.
Samtidig går den internasjonale bistanden til Afghanistan ned. Giverland finansierer mindre og mindre av det FN årlig anslår at landet trenger av økonomisk støtte fra 87,5 prosent i 2016 til 76 prosent i 2019. I september i år - når tre måneder av året gjenstod var bare 40 prosent av hjelpen som trengs for inneværende år finansiert.
LES OGSÅ: Geir Ove Fonn: Det er en gedigen triumf for Taliban at de nå forhandler med afghanske myndigheter
Afghanistans største håp
Afghanistan har tatt noen viktige skritt for å beskytte barn mot overgrep og rettighetsbrudd. I 2015 sluttet landet seg til erklæringen om trygge skoler, og i 2019 ble en ny lov ombarns beskyttelse vedtatt etter mange års iherdig innsats fra sivilsamfunnet. Manglende politisk vilje og finansiering hindrer imidlertid gjennomføring av disse to viktige rammeverkene for å beskytte barn. Når den internasjonale giverkonferansen for Afghanistan går av stabelen 23. og 24. november må implementering avdisse rammeverkene være et hovedanliggende for Norge.
Tross manglende iverksetting gir disse rettslige rammeverkene likevel grunn til håp om en framtid uten vold og drap for Afghanistans barn. Det gjør også de nylig avholdte fredssamtalene. I fortsettelsen av samtalene må Norge bidra til å sikre barn og unges medvirkning, i tråd med FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 2250 og Barnekonvensjonen.
Norge har i mange år vært en viktig partner for Afghanistan på flere områder, som utdanning, jenter og kvinners rettigheter og fredsdiplomati. Afghanistan vil fortsatt trenge Norges langsiktige partnerskap og samarbeid for å skape en bedre framtid for sine borgere. Ikke minst for barna - som er Afghanistans største håp forframtiden.
LES MER:
[ To kvinner, en gravid og en ammende, havnet midt i kryssilden. De ba meg fortelle historien deres ]
[ To av tre i nemnda som ga Josef Moradi asyl-avslag var Frp-politikere ]
---
Fakta:
---
