«Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet».

I årets siste nummer av «SMAs Info» redegjør redaktøren i en artikkel hvor utbredt forskjellsbehandling av Israel er fra topp til bunns både i det norske og i det internasjonale samfunn:

Hun spør: «Hva gjør vi når terroren rammer?» Svaret hennes er relevant og aktuelt i kjølvannet av drapet på, og halshuggingen av, den franske læreren på åpen gate utenfor Paris fredag den 16. oktober i år. Artikkelen kan leses på SMAs hjemmeside. Det kan bli en øyenåpner for dem som «hungrer og tørster etter rettferdighet». Det tror jeg  redaktøren gjør på vegne av det jødiske folk, som hun er en del av. Hun har skrevet og skriver utrettelig om urettferdigheten mot dette folket som ingen ende vil ta. Ingen i Norge har bedre forutsetninger enn henne til å svare på spørsmålet om antisemittismens ulike ytringsformer:

Hennes forfedre hadde i lang tid bodd i Marokko, og foreldrene bodde i det muslimske landet i Nord-Afrika inntil familien ble kastet ut i 1949 (!). De kunne heldigvis  dra tilbake til redningen i Israel, der Rachel ble født åtte år senere. Sine barne- og ungdomsår fikk hun i dette landet, og sin akademiske utdannelse tok hun ved Det hebraiske universitet i Jerusalem. Hun snakker både hebraisk og arabisk i tillegg til engelsk, fransk og norsk, har en doktorgrad i kjemi og vært ansatt i mange år som førsteamanuensis i legemiddelkjemi ved Høgskolen i Oslo. Sine ressurser har hun etter ankomsten til Norge helhjertet stilt til rådighet for den sionistiske sak.

Jeg kjenner til hvordan Den norske kirkes øverste representanter teologisk stiller seg til denne saken. De deltok i NRKs storslagne overføring av Kirkeukas avslutningsgudstjeneste i Nidarosdomen søndag 4. oktober. Den ble rosende omtalt i norske medier. Gudstjenesten overvar jeg hjemme i min egen stue, og det ble en blandet opplevelse.

Jeg hadde en ubehagelig følelse under overføringen, for den strålende  gudstjenesten minte meg hele tiden om hva Jesus sa om fariseerne og de skriftlærde som tjenestegjorde i tempelet i Jerusalem på Jesu tid. Han kalte de høye herrer for «kalkede graver». Dr. Michal Rachel Suissa omtalte i sin artikkel våre dagers norske fariseere og skriftlærde i liknende ordelag, om enn ikke like krast som den Jesus ga fariseerne og de skriftlærde for 2000 år siden.

Jeg er enig med dr. Michal Rachel Suissa at Den norske kirkes øverste ledere, som deltok i Kirkeukas storslagne avslutningsgudstjeneste i Nidarosdomen søndag 4. oktober, var representanter for Norges mest sofistikerte form for antisemittisme. Jeg tror de fleste kristne sionister i denne saken er enig med den norske representanten for Guds utvalgte folk: Antisionismen er et bedrøvelig kapittel i Kirkens historie, og den lever blant oss i beste velgående.