Krisen i Sahel rammer barna hardt

Anne Pedersen, regionleder, Vest-, Sentral- og sørlige Afrika i Redd Barna

Helene Aall Henriksen, seniorrådgiver, utviklingspolitikk og utdanning i krise i Redd Barna

Store deler av befolkningen i Sahel lever under fattigdomsgrensen på 1,90 USD per dag. Human Development Indeks rangerer landene i Sahel helt i bunnen av skalaen. Landene skårer lavt på forventet levealder, utdanning og mødre- og barnedødelighet. Niger som ofte rangeres helt sist, har verdens høyeste andel av barneekteskap. Hele 76 prosent av alle jenter er gift før de er blitt 18 år, over 40 prosent før de er 15.

LES OGSÅ: Krisen i Sahel kraftig forverret: – De drepte lærere. Alle måtte flykte

Barn som mål i konflikt

Mellom 2015 og 2019 ble det dokumentert over 430 angrep på utdanning i regionen, noe som førte til at 4000 skoler stengte. Som følge av pandemien har rundt 13 millioner barn mistet tilgang til skole og utdanning. Når barn ikke er på skolen er det høyere risiko for at de blir rekruttert til væpnede grupper, utsatt for seksuell og kjønnsbasert vold, barneekteskap, barnearbeid og andre former for utnytting. Særlig jenter står i fare for å bli giftet bort og aldri komme tilbake til skolebenken.

Barn er i økende grad ofre i krig og konflikt, også i Sahel. Boko Haram i Nord-Øst-Nigeria vurderer all vestlig utdanning som forbudt. Blant alle brutale angrep de står bak, er de mest kjent for å ha kidnappet 276 jenter fra en ungdomsskole i Chibok. Selv om majoriteten av barna er sluppet fri, er fremdeles over 100 jenter borte. Situasjonen i Nigeria er urovekkende, men dessverre ikke enestående med hensyn til hvordan overgrep mot barn blir brukt for å terrorisere sivilbefolkningen i konflikt.

LES OGSÅ: Nordmenn tror ikke det er mulig å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030

Klimakrise i Sahel

Sentrale Sahel har tidligere fått relativt lite oppmerksomhet fra norske myndigheter og presse. Kjerneområdet består av landene Burkina Faso, Niger, Mali, Redd Barna inkluderer også Nordøst-Nigeria. Sahel er svært utsatt for klimaendringer, og regelmessig rammet av tørke og ørkenspredning, og i skivende stund «århundrets flom».

Oversvømmelsene har allerede drevet flere hundretusen på flukt, og Verdens helseorganisasjon slår alarm om oppblomstring av sykdommer på grunn av vannmengdene. Norge har satt sammenhengen mellom klima og sikkerhet blant sine prioriteringer i Sikkerhetsrådet, derfor er det så viktig at Norge ikke glemmer Sahel.

LES OGSÅ: Avdekket massegraver i Burkina Faso – De døde har bind for øynene

Bærekraftsmål i fare

Da verdenssamfunnet med FN i spissen høsten 2015 vedtok 17 bærekraftsmål, var det allerede klart at Sahel var blant områdene som måtte prioriteres høyt dersom målene i vår felles arbeidsplan om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer skulle innfris innen 2030.

Etter at bærekraftsmålene ble vedtatt er imidlertid sikkerhetssituasjonen i Sahel dramatisk forverret. I august var det statskupp i Mali etter flere måneder med protester mot sittende president. Foreløpig ser det heldigvis ut til at statskuppet kan gå mot en fredelig løsning. Burkina Faso har inntil for et par år siden vært fredelig, men de siste to årene har væpnede islamister drevet over en million mennesker på flukt. Skoler og helsestasjoner har vært utsatt for gjentatte angrep og over 800 skoler er brent ned.

LES MER: Norge gir ytterligere 390 millioner til kriserammede i Sahel 

Mer humanitær bistand

Niger er påvirket av konfliktene i nabolandene og har i mange år hatt store grupper flyktninger og internt fordrevne på grensen til Nordøst-Nigeria, hvor Boko Haram har herjet. I det siste, har også områdene som grenser til Mali og Burkina Faso blitt svært påvirket av konfliktene i disse to landene. 9. august ble seks hjelpearbeidere og to guider drept nær hovedstaden Niamey i Niger, området som frem til nå har vær regnet som trygt. Angrep gjør befolkningen redde og det er vanskelig å komme til med hjelpetiltak.

Norges første strategi for Sahel ble lansert i 2018 og er nå til revisjon. Redd Barna anbefaler at den nye strategien utformes slik at beskyttelse av sivilbefolkningen blir kjernen og at det anerkjennes at barn trenger særskilt beskyttelse. Dette er godt reflektert i den norske strategien for humanitært arbeid og Sahel-strategien bør gjenspeile dette. Det bør også etableres et uttalt mål om å øke budsjettet for humanitær- og utdanningsbistand i Sahel, samt at trygge skoler-agendaen styrkes.

Den norske strategien for Sahel er mer langsiktig enn Covid-19 pandemien, men restriksjonene har illustrert barns utsatthet og hvordan kriser kan forsterke hverandre:

• Tjenester som helse og utdanning blir overbelastet eller stengt

• Økt matmangel som følge av prishopp

• Fattigdom øker

• Vi ser allerede en økning i antall barneekteskapsom følge av stengte skoler og manglende sikkerhet

LES OGSÅ: 5.000 lastebiler, 20 skip og 92 fly: Slik jobber nobelprisvinneren

Norge må gi sin støtte

Internasjonalt pågår flere initiativ for å styrke innsatsen i Sahel, blant annet skal det være en giverkonferanse for Sahel i København i morgen for å styrke og koordinere arbeidet i Sentrale Sahel. I tillegg utvikler Norge en ny strategi for regionen. Regionen må prioriteres på et helt annet nivå enn tidligere og fredsinitiativ, humanitær hjelp og langsiktig utvikling må ses i sammenheng.

Ledere og beslutningstagere i regionen tar nå viktige initiativ som Norge må støtte opp under i sin strategi og innsats i Sikkerhetsrådet. Både Niger, Mali, Burkina Faso og Nigeria har sluttet seg til Erklæringen om trygge skoler, og Nigers delegasjon i New York tok opp utfordringene med angrep på utdanning i Sikkerhetsrådet i september.

Vi var mange som jublet da Norge, etter en langvarig valgkamp, ble valgt inn i Sikkerhetsrådet. Forventninger til hva Norge kan utrette i løpet av perioden på to år er store og ambisiøse. Erfaring fra flere tiår med arbeid for fred og forsoning som brobygger i utfordrende konflikter kan komme til nytte. Norges plass i Sikkerhetsrådet gir en plattform for å intensivere innsatsen for barns beskyttelse i krigsområder, og stille overgripere til ansvar. For barna i Sahel kan norsk plass i sikkerhetsrådet utgjøre en forskjell.

LES MER:

[ Bistandskonsulent: «Mali har ikke råd til en turbulent valgprosess. Kanskje kan demokratiet vente» ]

[ Kirkens Nødhjelp frykter at bistandsarbeid vil bli hardt rammet av kuppforsøk ]

[ Klimaet truer matforsyningen. Småbønder og mennesker på flukt er mest utsatt ]

---

Fakta:

---