Om Bibeloversettelser av 1.Kor 6,9.

Utgangspunktet for debatten var at Tor Bruheim spør om Bibelen må skrives om for å få plass til likekjønnet samliv. Han etterlyste teologi og forkynnelse for sikre menigheter. 'Det er jo ikke til å stikke under en stol at bibelen ikke er særlig vennligsinnet til like-kjønnet praktiserende samliv' skriver Bruheim. Så viser han til en rekke Bibel vers. Jeg nevnte i et svar til Bruheim, en eldre Bibeloversettelse (Luther), og en nåtidig oversettelse (USCCB). Nå har vi kommet så langt i debatten at det er enighet om at oversettelser har blitt forandret.

Asbjørn E. Lund kommer i sitt innlegg opp med noen mulige forklaringer, på endring av bibeloversettelser. En er at de skyldes at språket har endret seg, og at ordlyden derfor må endres. En annen er ulike prinsipper for Bibeloversettelse. Han viser til DNB-11 og forutgående oversettelse som eksempler.

Både Bibelselskapets 1930 utgave og 2011 utgaven er oversatt etter samme prinsipp, grunntekstnært. Det er derfor mulig å vurdere om det er rimelig at endringene kun skyldes språklige tilpasninger.

I 1930 utgaven oversettes hele vers 9 slik: Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen».

I 2011 utgaven så oversettes dette slik: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med».

De fleste vil være enige i at «horkarler» og «de som driver hor» handler om det samme. Men det er ikke opplagt at «bløtaktige eller synder mot naturen» skal handle om det samme som «menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med». Her er det større variasjon for denne delsetningen språklig sett, enn for resten av verset. Denne forskjellen i oversettelsen, kan ikke forklares ut ifra språklige endringer alene.

Lærenemnda utredning fra 2006 (Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, avsnitt 3.5 gammel.kirken.no) forklarer de overveielser som ligger til grunn for oversettelsen: «menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette» (1978/85 oversettelsen, meningsnært). De skriver, at oversettelsen dekker to greske ord, malakoi og arsenokoitai, men at i den norske oversettelsen byttes rekkefølgen av disse ordene om. En slik ombytting ble ikke foretatt i 1930 utgaven.

Lærenemnda hevder at ombyttingen ikke har noen betydning for forståelsen. Men dette baseres på antagelser, som ikke kan bekreftes ut ifra fakta.

Grunnbetydningen av ordet malakoi er myk. Det er altså ingen teknisk term for en som er homoseksuell. I antikke tekster kunne malakoi ha flere betydninger, hvor seksuelt innhold var en mulig.

Lærenemnda skriver at betydningen av ordet malakoi i hvert enkelt tilfelle, må leses ut ifra tekstsammenhengen. I begrunnelsen for ordvalget gitt i oversettelsen, mener lærenemnda at fordi ordet malakoi står imellom ordene ekteskapsbrytere og arsenokoitai, så må det her dreie seg om seksuell atferd. Men ser en nærmere på vers 9 så ser en at også et ord uten seksuelt innhold nemlig 'de som dyrker avguder' står mellom to ord med seksuelt innhold, nemlig 'de som driver hor' og 'de som bryter ekteskapet'. En viktig forutsetning for resonnementet til lærenemnda faller dermed bort.

På det andre stedet hvor ordet arsenokoitai brukes, 1. Tim 1,10, så anvendes ikke ordet malakoi. Nemda har ikke vist til noen annen kunnskap utover disse to skriftstedene. Derfor kan det ikke uten videre fastslå at en oversettelse kan bytte om de to greske ordene, slik nemnda hevder angående 1.Kor 6,9.

Hvis de kan byttes om, kan da ordet arsenokoitai også plasseres vilkårlig i vers? I tilfelle så holder ikke lærenemndas utgreing angående 1.Tim 1,10 mål. En del av nemndas resonnement her, hevder betydningen av hvor ordet står plassert i 1. Tim 1,10, for sin slutning angående tolkningen.

Når det gjelder 2011 oversettelsen, så er den mer på linje med en meningsnært oversettelse for denne delen av 1.Kor 6,9, enn en grunntekstnært oversettelse.

Asbjørn E. Lund skriver også: «Luthers oversettelse var ment å kunne leses av den jevne mann og kvinne, og dermed tilpasset datidens utdanningsnivå. Når det så kommer inn 'nye' ord de siste hundreårene, som f.eks. homoseksualitet, og det finnes å være mer saklig dekkende, så benyttet oversetterne det ordet. Det er også rimelig å formode at kravet til presisjon økte, ettersom utdanningsnivået på området økte. At det er større grunn til å tvile på nyere oversettelser, enn f.eks. den fra reformasjonen, kan jeg ikke se er blitt dokumentert».

Når det gjelder diskusjon av nyere oversettelser, så henviser jeg til Niclas Öjebrandts sine forelesninger. På Dag 23, drøfter han Bibeloversettelser. En grundigere gjennomgang laget av Joseph Adam Pearson, Ph.D kan leses her.

Det er nettopp problemet med at ordet 'homoseksuelle' ikke var saklig dekkende, som forfatterne av boken 'Forging a Sacred Weapon: How the Bible Became Anti-Gay', tar opp. Med forfatterne, Kathy Baldock og Ed Oxford sine egne ord: 'The book investigate two simple questions: Why was the word "homosexuals" placed in the Bible, and as we knew better about human sexuality, did we do better with subsequent Bible translations?' Et bokprosjekt om dette ventes ferdig i 2021. Det lages også en dokumentarfilm om dette prosjektet.  Trailer kan ses her.