Etter 50 år kjemper vi fortsatt mot abortnemndene

Britt Ingjerd Nesheim

Styreleder

Maria Røsok

Daglig leder ved Sex og samfunn

Legene ved Sex og samfunn jobbet på 70-tallet for å påvirke abortnemndene, blant annet gjennom et nettverk av leger med samme oppfatning: abort burde være selvbestemt. Sex og samfunn lykkes med å sende abortsøkende til nemnder der de aller fleste fikk innvilget sitt ønske om abort. I 1971-72, da pågangen av abortsøkende var størst, fremmet klinikken nesten hver tiende abortsøknad i landet og nesten halvparten av alle søknadene i Oslo.

Nemndsystemet fungerer ikke

Fortsatt finnes abortnemnden. Nå skal nemnden avgjøre hvorvidt et svangerskap skal kunne avsluttes mellom uke 12 og uke 22, da rett til selvbestemt abort kun gjelder frem til uke 12.

De som må møte i nemnd har fått vite at de bærer på et foster med alvorlig sykdom, eller de er i en situasjon hvor svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette den gravide i en vanskelig livssituasjon eller påføre en urimelig belastning på den gravides fysiske og/eller psykiske helse. Den gravide står med andre ord allerede i en utfordrende situasjon, som ytterligere kan forsterkes ved å måtte argumentere sin sak i en nemnd.

Sex og samfunn har lenge ment at nemndsystemet ikke fungerer. Det har vært store forskjeller i nemndbehandlingen, som har blitt forsøkt løst ved å redusere antallet nemnder betraktelig de siste årene. Men det har også ført til lengre reisevei for gravide som må møte i nemnd, og vi mener muligheten for å møte i nemnd er svekket.

Det å måtte møte i nemnd påfører den gravide en stor, unødvendig belastning. For de som må avbryte et ønsket svangerskap på grunn av en alvorlig tilstand hos fosteret, virker det å måtte møte i nemnd som uforståelig og urimelig.

[ Hør podkasten God Bless America: – Abortsaken som splitter USA ]

Nå ønsker vi å fullføre kampen

På 70-tallet bidro ansatte ved Sex og samfunn å kjempe frem Lov om selvbestemt abort, vedtatt i 1978. Budskapet var enkelt: Det var uakseptabelt at andre skulle bestemme over kvinnens kropp.

Nå ønsker vi å fullføre kampen og gjøre abort selvbestemt frem til uke 22. Ved å utvide retten til selvbestemt abort frem til uke 22 blir valget kun opp til den gravide, som vi mener kjenner sin situasjon best og som er best egnet til å ta beslutninger angående eget liv.

Ved en uønsket graviditet venter ikke den gravide på å få utført en abort. Om lag 95 prosent av alle aborter blir utført før svangerskapets 12. uke, og i 2019 ble 83 prosent av alle selvbestemte aborter utført før uke 9, ifølge Abortregisteret. Det er ingen grunn til å tro at en utvidelse av retten til selvbestemt abort vil føre til flere senaborter, basert blant annet på erfaringene fra land som har en høyere grense for selvbestemt abort enn Norge.

LES OGSÅ: Rødt: La kvinnen bestemme til uke 22

Valget blir ditt

De aller fleste begjæringer om svangerskapsavbrudd som behandles i nemnd i dag blir innvilget. Hvorfor opprettholder vi da abortnemnden? En utvidelse av rett til selvbestemt abort vil bety at de som i dag må igjennom prosessen med å møte i nemnd, kan slippe dette. Valget blir ditt, slik det alltid burde ha vært.

LES OGSÅ:

• Menneskeverd: – Rødt bagatelliserer abort

• Lene Westgaard-Halle: – Konservative verdier er hjertevarme

• Gyrid Gunnes: «Ingen kirke kommer til å feire det, men det er verdt en takkegudstjeneste at p-pillen er 60 år»

---