Kristin Rudstaden

Informasjonssansvarlig i Menneskeverd

Rødt presenterte programutkastet mandag morgen, og foreslår der selvbestemt abort frem til uke 22. MDG ønsker å utvide selvbestemt abort til uke 18, og Venstre diskuterer det samme.

Menneskeverd mener det er svært alvorlige forslag som ikke tar konflikten mellom kvinnens selvbestemmelse og fosterets rett til vern på alvor.

Forslaget bagatelliserer abort

«Det eneste vi foreslår er å gjøre dette til kvinnens valg hele tiden. Abortlovens forskrift åpner for abort frem til uke 22. Kvinnen kjenner selv sin egen situasjon best, forklarer medlem av Rødts programkomite, Seher Aydar til Vårt Land.

Abort er et eksistensielt spørsmål som berører oss alle dypt. Abort er og et samfunnsetisk spørsmål som påvirker våre muligheter og valg. Skylder vi ikke å ta kvinnen og fosteret på alvor?

Forslaget bagatelliserer det vanskelige knyttet til abort. Ingen ønsker abort. Ingen er for abort, selv om mange er for retten til abort. Abort handler om liv og død. Om kvinnens liv og en annens. Alle vet at dersom en kvinne tar abort, vil hun ikke bli mor. Det er brutalt. Er det riktig, rett, nobelt eller en urett?

Mange historier og skjebner

Abortlovens debatter ender sjelden med en kollektiv enighet og to streker under svaret. Men det er bred politisk enighet og et ønske om å få ned aborttallet. Det er fokus på å forebygge uønskede svangerskap, god seksualundervisning, prevensjonsveiledning, og mye bra blir gjort. Det er likevel så mange historier og skjebner som etterlater spor vi ikke kan se forbi, det er kvinner som har mistet, det er kvinner som kjenner abortpress, det er kvinner som kjemper for abort og kvinner som har tatt abort og kvinner som har beholdt barnet. Alle historier er unike og det berører dypt.

Men historiene svarer ikke på når livet får egenverdi.

LES OGSÅ: Venstresiden presser på for mer selvbestemmelse

Polarisert og slitsom debatt

Menneskeverd er en livsvernorganisasjon. Jeg jobber ikke for å innskrenke viktige rettigheter for kvinnen, meg selv eller min datter, men for å utvide rettigheten til det ufødte barnet. Jeg jobber for å belyse verdien til enkeltindivider, både kvinnen og barnet. Og det evige spørsmålet: hvordan forene to hensyn? Hvorfor skal vi sette dem opp mot hverandre? Kvinnen og fosteret i magen er ett, men likevel to individer.

Spørsmålet om når vi setter verdien på et barn, er umulig å debattere seg forbi. Når velger vi å kalle et menneske for et menneske? Dette gapet i hva man vektlegger er viktigst, ligger til grunn for loven vi har i dag. Debatten er polarisert og slitsom. På et eller annet tidspunkt må de to ytterkantene evne å sette seg inn i den andres verdisyn, helt på ekte.

Vi må jobbe for et velferdssamfunn som kan møte alle situasjoner med trygghet og økonomisk forutsigbarhet. Loven tar hensyn til kvinnen, selvråderetten og likestilling. Jeg mener likevel vi må ta innover oss at abort handler om helt eksistensielle spørsmål, om livet og om liv som avsluttes.

Kvinnen vet kanskje best selv, men forslaget tar ikke innover seg den alvorlige konflikten mellom kvinnens valg om å bli mor og fosterets rett til vern.

LES MER OM ABORT:

Et mindretall i Aps programkomité vil fjerne abortnemndene

Ginsburgs død kan få politiske konsekvenser for abort og våpenlov

Bør kvinnen ha siste ordet i spørsmålet om abort? KrFU stemte nei til liberaliseringsforslag