Kjønn og likestilling

I dette innlegget vil jeg være en smule personlig, så først en presentasjon av hvilket kjønn jeg er: Undertegnede er født kvinne, skal behandles som kvinne og omtales som hunkjønn, ikke hen. Skal noen titulere meg, kan de gjerne bruke endelsene -jente, -trise, -dame, -frue, - inne osv., selv om disse betegnelsene - pussig nok - er fjernet fra vårt vokabular med begrunnelsen at de er diskriminerende. (Forøvrig mener jeg tittelen formann ikke bør brukes om kvinner).

Fordi jeg er kvinne, ønsker jeg ikke - ved besøk i svømmehall - å dele wc/garderobe/dusjrom med menn, som selvsagt er født med "skaft" - og har beholdt disse, men som har begynt å definere seg som transkvinner. Jeg vil heller ikke dele nevnte rom med kvinner som definerer seg som lesbiske. Alle heterofile kvinner som lever slik de er født, bør ha rett til egne avdelinger, om de ønsker det. Skal andre grupper tas hensyn til, bør også vi få innfridd noen krav.

Ja, jeg er kvinne, men også kristen. Likevel har jeg aldri følt meg diskriminert av Skaperen fordi jeg ser av Hans Ord at bare menn skal inneha ledende stillinger i menighetssammenhenger (der hvor det finnes menn). Tar jeg feil om jeg tror 95 % av kvinnene som kjemper for å få overordnede oppgaver, føler seg middelmådige fordi de ikke får styre? I så fall rangeres menneskeverdet etter stilling og tittel. Maset fra feministgrupper og kravene om kjønnskvoteringer, har kanskje vært påvirkende faktorer? Uansett årsak: sutringen fra kvinner som krever å bli likestilt med menn, har pågått lenge nok.

Menn og kvinner er forskjellige kjønn, og derfor forskjellige som mennesker. Man behøver ikke å ha stor menneskekunnskap for å se ulikhetene, og da tenker jeg ikke på anatomi, men på væremåter osv. Egne erfaringer fra mannsdominerte arbeidsplasser, har vist at menn ikke lager så mange konflikter som kvinner, de har andre reaksjonsmønstre, de er mer fleksible; kvinner er ofte misunnelige på hverandre, lager gjerne intriger, men er flinkere på omsorg og organisering - for å nevne noen få eksempler (unntak finnes selvsagt).

Det er enkelt å avsløre menn som har begynt å definere seg som kvinner og forsøker å opptre som kvinner. Og vice versa. Ja, om en mann har brukt timer, dager og år foran speilet for å øve seg på å være feminin, avslører kroppsspråket raskt den mannlige identiteten.

Det er på tide å ta tilbake sannheten: Menn og kvinner er to forskjellige kjønn, og faktisk finnes det bare to kjønn. Et tredje, fjerde eller femte kjønn, er visvas. En kvinne kan heller ikke bli mann, selv om hun i tankene har begynt å definere seg som mann. En mann kan heller ikke bli kvinne, selv om han i tankene har begynt å føle seg som kvinne.

Arbeidet for likestilling i arbeidssammenhenger er heller ikke vellykket. Mange kvinner har slitt seg arbeidsuføre fordi de skulle bevise at kvinner er like sterke og like skikket til mannsyrker som menn. Andre har blitt mentalt og fysisk utslitt fordi de krever av seg selv - eller samfunnet krever - at de skal arbeide utenfor hjemmet, selv om de har barn. Mener jeg at kvinner skal tilbake til den - for mange - forhatte kjøkkenbenken? Nei, men det er mange ulemper ved å overlate oppdragelsen av barna til offentlige institusjoner. Også denne: De blir oppdratt i tråd med dagens liberalistiske politikk. Et minus til: Mange barn lærer ikke hva det er å være medlem av en familie, fordi de tilbringer langt mer av sin våkne tid i barnehagen enn hjemme. Dette kan selvsagt gi forskjellige følger. Men de som ikke har noen referanser til et vanlig familieliv, kan få vanskeligheter når de skal etablere egen familie.

Likestilling? Nei, ikke for enhver pris.