Flere hender i kriminalomsorgen
En ny undersøkelse tyder på at arbeidet som gjøres for å forberede innsatte til et liv i frihet har blitt dårligere de to siste årene. Effektivisering er ikke alltid god samfunnsøkonomi.
Tre av fire (75 prosent) av ansatte i norske fengsler mener arbeidet med tilbakeføring er blitt dårligere, ifølge en spørreundersøkelse blant organiserte i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund som Actis har gjennomført. Flesteparten av de spurte har mer enn ti års fartstid i kriminalomsorgen. Funnet er alvorlig, med tanke på at tilbakeføringsarbeidet til samfunnet er en av kriminalomsorgens aller viktigste oppgaver. En god rehabilitering sparer ikke bare den enkelte innsatt for en vanskelig livssituasjon og nok et fengselsopphold, men også samfunnet for millionbeløp.
For å lykkes med tilbakeføringsarbeidet må hjemkommunen kobles tidligere og tettere på den innsatte, slik at de ikke løslates uten at det er lagt til rette for bolig, arbeid, videre sosialfaglig hjelp og annen nødvendig oppfølging. Dessverre mener de ansatte, som har deltatt i undersøkelsen, at kvaliteten på tilbakeføringsarbeidet har blitt dårligere de to siste årene.
Sårbar overgang
