Vi bør stille oss bak Etiopias statsminister

Lemma Desta

Etiopier i Norge

Jeg vil takke Hilde Frafjord Johnson for å skrive om Etiopia i Vårt Land 25. august. Jeg er glad for hun understreker det faktum at dersom Etiopia destabiliseres vil konsekvensene være store for hele kontinentet.

De gamle menn i TPLF

Men hun tar feil når hun hevder at statsminister Abiy Ahmed er på kollisjonskurs med makthaverne i Tigray-regionen. Det er dypt skuffende at hun overser det faktum at Abiy har ventet i to år, med tålmodighet og håp, på at de mektige, gamle menn, med sin politiske og økonomiske kriminelle fortid, skal gi seg.

Diplomater og besøkende delegasjoner, inkludert Norges og Danmarks bistandsministere, har ambulert til byen Mekelle for å forhandle med TPLF-lederne, og for å fremme dialog. Etiopiske religiøse ledere og eldre har tatt egne initiativer til dialog uten å bli hørt. De gamle menn i Mekelle har nektet å gi seg. Samtidig sponser TPLF voldelige grupper i landet. De organiserer militærparader med barnesoldater. De hevder at de forbereder seg til en storkrig mot sitt eget land, Etiopia.

For TPLFs gamle menn handler dette om makt - selv om de også kjemper for rettferdighet og rettigheter for det fattige Tigray-folket. De har plyndret landet i Tigray-folkets navn. De har bygd seg store nettverk. De skaffer seg støttespillere, også i Norge, som forsvarer dem og deres interesser. De har brutt med den etiopiske, politiske strukturen, og nekter dialog. Nå møter de motstand innenfra. Med krigspropaganda har nå TPLF tenkt å redde seg selv.

LES OGSÅ: Fredsprisvinner presset etter voldsbølge i Etiopia

Oromoene har makt

Jeg tror ikke det blir krig selv om de gjør alt de kan for å starte en. Abiy Ahmed har forsikret befolkningen om at myndighetene aldri vil føre krig mot sin egen befolkning.

Samtidig har Etiopia et styresystem bygd på etnisk føderalisme. Landet er delt inn i regioner basert på etnisitet, og med regionale regjeringer som har egne sikkerhetsstyrker.

Radikale krefter blant oromo-folket, med base i diasporaen, misbruker nå det politiske spillerommet til å mobilisere befolkningen til en hardere etnisk identitetspolitikk. Det er vanlig å høre om hvor marginaliserte oromoene er, til tross for de er landets største folkegruppe. Sannheten er oromoene har vært del av maktstrukturen i Etiopia.

Oromoenes fortelling om marginalisering brukes nå ideologisk for å samle folket, med den hensikt å ta makten i Etiopia. Noen radikaliserer dette narrativet. De vil at oromoene skal løsrive seg fra resten Etiopia, til tross for alle vet at det vil bety slutten på Etiopia slik vi kjenner det i dag. Det ville betydd en ny og stor borgerkrig på Afrikas horn.

Vi bør stille oss bak Ahmed

Abiys politiske visjon handler om å samle og forene Etiopias mangfoldige befolkning. Målet er bedre velferd for alle etiopiere. Han satser på brobyggingspolitikk heller enn ekskluderende identitetspolitikk. Andre vil utnytte oromoenes demografiske størrelse, og mobilisere dem til å ta makten.

Jeg avrunder samstemt med Hilde i at Etiopia trenger en ny kurs. Og det er det Abiy Ahmed forsøker. Norge og verdenssamfunnet forøvrig bør vite at reformen i Etiopia går sin gang til tross for sterke krefter som vil ødelegge. Ja, Etiopia er i en krise, men den er ikke uoverkommelig. Det internasjonale samfunnet bør stille bak Etiopia og etiopiske myndigheter, i kampen mot vold og hatprat som middel for politisk makt.

LES MER:

• Eritreiske flyktninger i Norge: Må betale skatt til hjemlandet og eksilkirker blir styrt av regimetro maktpersoner

• Abiy Ahmed: – Vi taper kampen uten global strategi

• Hilde Frafjord Johnson: «2020 er også gresshoppenes år. Det kan bety sultkatastrofe i Afrika»

---

Fakta:

---