Gresshoppenes år

Hilde Frafjord Johnson

Tidligere spesialutsending i FN

En pest og en plage, sier vi gjerne. På det afrikanske kontinentet er begge deler nå en realitet. Pesten, Covid-19, truer ikke bare helsen, men også levebrødet til millioner av fattige mennesker. Og samtidig kommer altså plagen, i form av enorme gresshoppesvermer. De tilintetgjør hele avlinger på sekunder.

På avstand ser de ut som røyk og røykskyer. Men etter hvert som svermene kommer nærmere, kommer de til syne, milliarder på milliarder av gresshopper i prosesjon, umulige å telle, som en enorm sky som skygger for solen og med en øredøvende lyd. Det er som et inferno er på vei. Og de tilintetgjør alt grønt som kommer deres vei. Det er ikke rart denne fryktelige plagen er skildret med gru i Bibelen.

Ti land rammet

Nå skjer invasjonen i et omfang så stort at svermene har nådd historiske proporsjoner. En har ikke sett slike svermer på generasjoner. Ti land er rammet på Afrikas Horn, i Øst-Afrika og Yemen i Midt-Østen. Svermene har allerede invadert sør-Etiopia og deler av Kenya. Rundt 19 millioner mennesker opplever allerede matvarekrise i Øst-Afrika, og verre kan det bli.

I løpet av de neste seks månedene vil om lag 42 millioner mennesker være i faresonen. Mens verdens øyne er rettet mot korona-pandemien, er altså en enorm matvarekrise under oppseiling. Det er resultatet av denne plagen. For gresshoppesvermene ødelegger ikke bare avlingene, men all vegetasjon på veien. Det betyr at også husdyra ikke får mat, og kan dø. Heller ikke de vanlige mekanismene for overlevelse for mennesker i krise, å spise blader, blir mulig.

LES OGSÅ: Håvard Nyhus: «Hva er meningen med disse gresshoppesvermene? Kan det være at noen prøver å fortelle oss noe?»

Klimaendringer

Hvorfor skjer dette nå? Etter år med tørke mange steder kom plutselig voldsomme og unormale regnskyll. Dette tilskrives klimaendringer. Regnmengdene skapte veldig gode levekår for utklekking av nye generasjoner gresshopper. Samtidig klekker gresshoppene mest og best i områder utenfor myndighetenes kontroll, for eksempel i Jemen og Somalia. Klimaendringer og konflikt har altså brakt de enorme svermene til landene på Afrikas Horn og i Øst-Afrika.

For gresshoppesvermene flyr med vinden og kan forflytte seg 150 km i løpet av en dag. Landbruksekspertene følger svermene, og prøver å forutsi hvor de kan slå til neste gang. Med store regnmengder i mars og april i år er man nå redd for at nye bølger av svermer er på vei. Det kan få størst konsekvenser i «Etiopias brødkurv» i den nordlige delen av Great Rift Valley. I tillegg til Kenya, er mindre svermer observert de siste par månedene i Eritrea, Sudan, Somalia, Djibouti og Uganda mens Sør-Sudan er i faresonen.

Gresshoppene er som sultne tenåringer

I noen av disse landene var såkornet i jorda og svermene kom for tidlig til å kunne ødelegge avlingene. Men de har etterlatt millioner av egg. Mange steder er regntiden over i juni når avlingene begynner å bli modne for høsting. Da er en ny generasjon gresshoppesvermer utklekket, og ifølge fagfolk «sultne tenåringer». Denne generasjonen vil ta av for å finne mat omtrent samtidig som småbøndene i Øst-Afrika og på Afrikas Horn begynner innhøstingen. Gresshoppesvermene kan tilintetgjøre alt sammen.

Landbruksmyndighetene i hele regionen har for lengst slått alarm, og kjemper om kapp med tiden for å få ressurser til å forhindre den store katastrofen. De har støtte av FN-organisasjonene FAO (FNs landbruksorganisasjon) og WFP (FNs matvareprogram). Men de mangler penger.

Det eneste som nytter mot gresshoppesvermene er å spraye insektmidler der gresshoppesvermene gjør sitt inntog. Det kan bare gjøres med fly. Men det er vanskelig å være på plass på rett tidspunkt, selv for garvete piloter. Og det kan være farlig. Ny teknologi er tatt i bruk for å beregne hvor svermene antas å komme og når, for å kunne varsle pilotene.

Blir dette sultens år?

Men ressursene er altfor knappe. Giverland er mer vant til å gi matvarebistand enn penger til gresshoppebekjempelse. Blir det ikke flere fly som tar av fra bakken mot slutten av denne måneden risikerer vi en sultkatastrofe av dimensjoner. Da vil det kreves langt mer i matvarebistand for å hindre at millioner av mennesker lider sultedøden.

Dette må finansieres nå – med en gang. 2020 er kanskje koronaens år. Men det er også gresshoppenes år. Vi må hindre at det blir sultens.

LES MER AV HILDE FRAFJORD JOHNSON:

[ KrF har «mislyktes totalt» om bioteknologi: – Partiet har snakket med utestemme ]

[ «Fare for fattigdoms-tsunami etter koronakrisen» ]

[ «De fleste måtene vi bekjemper koronapandemien på, er tilgjengelig bare for velstående» ]