Verdidebatt

Stor kunnskapsmangel om tro

Integreringsbarometeret 2020 avslører manglende forståelse av hva religion er og hvordan tro arter seg. Språkbruken i undersøkelsen er dypt misvisende.

Trond Bakkevig

Prest

Ifølge «Integreringsbarometeret» er 54 prosent av den norske befolkning skeptisk til personer med «sterk kristen tro», 70 prosent er skeptiske til personer med «sterk muslimsk tro», 34 prosent er skeptiske til personer med «moderat muslimsk tro» og 18 prosent er skeptiske til personer med «moderat kristen tro».

Rapporten som er utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, trekker følgende konklusjon: «Styrken i troen er med andre ord en viktig utløser for skepsis.»

LES OGSÅ: Over halvparten i Norge er negative til sterkt troende kristne, viser ny undersøkelse

Vestlig forståelse av tro

Jeg leser spørsmålene og spør meg selv hvilken kategori jeg passer i – og kristne, jøder og muslimer som jeg ofte snakker med: «Sterk kristen tro» eller «moderat kristen tro»? Sterk eller moderat jødisk eller muslimsk tro?

Institutt for samfunnsforskning gir ingen definisjon av «tro» eller «religion», og heller ikke av «sterk» eller «moderat». Undersøkelsen spør imidlertid etter religion på en slik måte at det knyttes til holdning og individuell tro. Troen forbindes med personlig opplevelse, individuell overbevisning, og en kollektiv, men sekterisk, moralkodeks.

Dette er en forståelse av tro og religion som ble vanlig i Vest-Europa og Nord-Amerika etter reformasjonstiden og særlig etter opplysningstiden (som var begrenset til Vest-Europa og Nord-Amerika). Det var tider som endret innholdet i ordet «religion». Religion ble abstrahert, knyttet til tanke og personlig holdning. Tidligere var ordet brukt om konkrete forhold. Religion var knyttet til handlinger der det hellige manifesterte seg, eller til sakrale tider og steder. Vekkelsesbevegelsene og opplysningsideologene fant hverandre i å knytte religiøs tilhørighet til individets tro og overbevisning.

Tro er mer enn tro

Undersøkelsens språkbruk er dypt misvisende. Den passer hverken for norsk folkekirkelighet eller for innvandrerbefolkningens religiøse tradisjoner. Når Den norske kirke har flere medlemmer enn de som sier at de «tror», er det sannsynligvis fordi tilhørighet, tradisjon og fellesskap er mer treffende for å forklare deres medlemskap. De er imidlertid ikke alene om å svare uklart på spørsmålet om tro. Jeg har spurt både muslimer og jøder om tro, mange svarer omtrent som norske folkekirkemedlemmer. De snakker lite om troen, men gjerne om at de er muslimer eller jøder. Som norske folkekirkemedlemmer, ønsker de å være del av en kultur og et fellesskap.

Integreringsbarometeret får ikke tak i at religion og tro har mange uttrykk. For noen sitter den i hodet, for noen i hjertet, for noen i tilhørighet til en familietradisjon og kultur, og for mange i ønsket om å høre til i en sammenheng som er større enn seg selv – uten at de har mange og tydelige ord for hva denne sammenhengen er.

LES OGSÅ: Ann Kristin van Zijp Nilsen: Varsellampane blinkar når nordmenn ser orda «sterk kristen tru» og «misjon»

Meningsløse begreper

Institutt for samfunnsforskning avslører enda tydeligere sin manglende forståelse av religion ved å knytte det sammen med adjektiver som «sterk» eller «moderat». Er det uttrykk for «sterk tro» hvis man ofte går i kirken eller i moskéen? Eller er «sterk tro» forbeholdt dem som ønsker å bruke lovverk eller vold for å påtvinge andre sin tro eller sin moralkodeks? De som er «moderate» skulle kanskje være de som kan leve sammen med folk med et annet livssyn enn dem selv. De mange kristne og muslimer som bruker sin tid og sine krefter på sosialt arbeid, kjemper for asylsøkeres og papirløses rettigheter, barne- og ungdomsarbeid, eller ganske enkelt besøker gamle og syke – har de «sterk» eller «moderat» tro?

Jeg ber til Gud, leser Bibelen, går i kirken når jeg kan – og har det godt med å være kristen prest. Det begynte da jeg ble båret til dåpen, og fortsetter med at jeg bæres av kirkens tro, også når jeg tviler. For meg er det meningsløst å bruke begreper som «sterk» eller «moderat» kristen tro. Derimot mener jeg at Gud alltid er større enn min tro. Kirken er alltid større enn min tro. Jeg tenker at trygghet på eget ståsted og egen tilhørighet er det beste utgangspunkt for å møte mennesker med annen tro og annen tilhørighet enn meg selv. «Tilhørighet» er det uttrykket som treffer best for mitt og mange andres forhold til en religion og et livssyn.

Alvorlig kunnskapsmangel

Hvis Integreringsbarometeret ønsker å fange opp religiøs fanatisme eller holdninger til religiøs ekstremisme, må de spørre etter annet enn «sterk tro». De må spørre om respondentene mener at religiøse påbud og regler kan sette til side samfunnets lover. Fanatisme og religiøs ekstremisme er tro båret av ukritisk og bokstavtro servilitet overfor religiøse skrifter eller autoriteter.

Det er alvorlig at en så viktig undersøkelse avslører manglende kunnskap og manglende klarhet hos dem som har laget spørsmålene. Integreringsbarometeret bidrar til språkbruk som er dypt misvisende. Slik språkbruk kan legitimere skepsis og fordommer mot mennesker som med utgangspunkt i sin religiøse tilhørighet, gjør en stor innsats for å gjøre Norge til et samfunn der det er godt å vokse opp, bo, arbeide og bli gammel.

LES MER:

Kulturredaktør Arne Borge: «Enten er alle frelst, eller ingen»

Trond Bakkevig: «Skolen blir bedre uten obligatorisk gudstjeneste»

Tomm Kristiansen: – Teologi er ikke for fromme pyser

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt