Jesus hadde humor

Per Arne Gjerdi

Journalist

Jeg leste med interesse Åste Dokkas kommentar «Lykken og nytten» (VL 15/8), og merket meg spesielt avsnittet der hun streifer innom den kuriøse forestillingen om at Jesus aldri lo. Ja, for det står jo ikke i Bibelen at han gjorde det, ikke sant? I likhet med Dokka kan heller ikke jeg huske å ha hørt andakter eller andre utleggelser om temaet, verken i min indremisjonsoppvekst eller i min studietid på MF. Men et par konkrete inspirasjonskilder – en bok og en film – fikk meg for noen år siden til å tenke at humor må ha vært en viktig side ved Jesus.

Flisen og bjelken

Elton Trueblood, amerikansk teolog, filosof og kveker, forteller om den gangen han leste fra Matteus 7 for sin fire år gamle sønn. Stemningen var akkurat så alvorlig som den skulle være når det leses fra Bibelen. Men plutselig begynte den lille gutten å le. Han lo fordi han så det absurde i at en mann kunne være så opptatt av flisen i en annen persons øye at han ikke merket bjelken i sitt eget.

Guttens latter ble en vekker for Trueblood, som begynte å se etter humor i alle aspekter av livet, og ikke minst i Jesu undervisning. Han innså etter hvert at det var få som virkelig anerkjente denne siden ved Jesus som viktig i forståelsen av ham. Trueblood skrev boken The Humor of Christ, for å vise hvordan Jesus med ironi, overraskende bilder og skarpe replikker konfronterer mennesker med sannhet og livsalvor, men også gir dem håp og livsmot.

KÅSERI: Lars Laird Iversen slo opp med kristendommen: «Jeg har et godt forhold til eksen min»

Jesu ironi

Forfatteren nevner mange eksempler på utsagn vi trolig ikke har tenkt på som humørfylte, for eksempel dette at «morgendagen skal bekymre seg for seg selv» (Matt 6,34). Når Jesus sier at det er «lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike» (Matt 19,24), er det enklere å oppfatte ironien. Og hvor naturlig er det å sette en lysende lampe «under et kar eller under sengen» (Mark 4,21)? Eller les Matteusevangeliet på nytt og se for deg den blinde som leder den blinde (15,14), perlene som kastes til svin (7,6) fariseerne med store minnedusker (23,5) og veilederne som siler bort myggen, men sluker kamelen (23,24). Alvorsord som også fikk noen i Jesu følge til å smile?

Gravalvorlige Jesus

Vi som lot oss fascinere av Franco Zeffirellis filmverk Jesus fra Nasaret på slutten av 70-tallet, med Robert Powell i hovedrollen, reflekterte neppe den gangen over hvor dødsens alvorlig Jesus blir fremstilt. Selvsagt måtte Jesus være en alvorsmann av en forkynner, det er jo slik vi møter ham i evangeliene, tenkte vi.

Like før årtusenskiftet dukket det opp en annen Jesusfilm, en TV-dramatisering kort og godt kalt Jesus, med Jeremy Sisto i hovedrollen. Alvoret er der. Han konfronterer fariseerne, helbreder syke og kaller mennesker til etterfølgelse. Men i flere situasjoner er humoren der i fullt monn. Han står sammen med noen av disiplene ved en brønn, da han plutselig begynner å sprute vann på dem før han løper av gårde. Ja, hvorfor ikke? Jesus var en ung mann, omkring tretti år gammel, forteller Lukas.

En leende Jesus

Den scenen jeg husker best med tanke på Jesu latter, er fra fiskefangsten i Lukas 5. Fiskerne har ikke fått noe, og holder på å skylle garna. Jesus stiger opp i båten til Simon og underviser først folkemengden derfra. Deretter ber han Simon om å legge ut på dypet og sette garna til fangst. Når så Jesus sitter der, fremst i båten, og ser dem dra opp så mye fisk at garna nesten revner, ler han. Det står ikke i bibelteksten, men det stemmer godt med den livsglade Jesus vi møter i filmen.

Tror vi at Jesus er det sanneste mennesket som har vandret på jorden, og at humor og latter er blant Guds fineste gaver til oss, ja så må det også ha vært en viktig del av fellesskapet rundt Jesus.

LES MER OM HUMOR OG ALVOR:

[ På den nye barnemusikkplata er Geir Hegerstrøm innom flere alvorlige tema: – Troen kan gi en indre styrke ]

[ Sommarkåseriet: «Det var viktig å tilstå syndene. Eg fann berre ikkje så mange» ]

[ Egil Grandhagens kone: – Humor og alvor har fulgt livet hele veien. «Vi ler til vi dør», sa han ]

---