Hagia Sofia - kulturell rensing?

Soleman Razzaq

Statsviter, styremedlem og politisk kommentator i Minorg

Omgjøringen av Hagia Sofia fra museum til moské er «kulturell rensing», hevder professor Judith Herrin i Washington Post 15. juli. Dagen etter kan vi lese i Vårt Land at kunsthistoriker Solrunn Nes er redd for Taliban-tilstander.

Nes er bekymret for mosaikken. Hun mistenker tyrkerne for å utøve ikonoklasme (ødeleggelse av bilder og figurer pga. politiske eller religiøse motiv). Nabolandet Hellas, som har et ambivalent forhold til Tyrkia, roper varsku over intoleransen overfor kristne. Greske nasjonalister brenner det tyrkiske flagget og oppfordrer til boikott av Tyrkia. Paven er i sorg. UNESCO ser med bekymring på fremtiden til den kulturelle verdensarven. I det høyreorienterte tidsskriftet Minerva kan vi lese at en forsker sender en appell til «dagens vikinger». Han vil at nordmenn skal dele sorgen med grekerne.

Verden venter spent på hva som kommer til å skje - blir dette bli slutten på den 900 år gamle katedralen? Det tikker inn bekymringsmeldinger fra alle verdenshjørner. Verdensarven står på spill. Lever skremselspropagandaen i beste velgående?

LES OGSÅ: Enorme folkemengder under Hagia Sofias første fredagsbønn

Fremtid faller på sin egen urimelighet

Ikonoklastene forbinder vi først og fremst med ortodokse kristne på 700-tallet i Bysants. De fjernet verdifull mosaikk i Hagia Sofia i datidens Konstantinopel. Keiser Konstantin V uttalte under et ikonoklastisk konsil i 754: «Vi erklærer enstemmig at ethvert bilde, laget i et hvilket som helst materiale med malerens syndige kunst, skal støtes og fjernes og forbannes bort fra den kristne kirke». Den opprinnelige mosaikken vil man nok aldri se igjen.

Fra 1453, under det muslimske styret, ble det ikke gjennomført plyndring eller skade på Hagia Sofia, slik som under de kristne forgjengernes styre. Faktisk så ble Hagia Sofias mosaikk renovert av de sveitsiske Fossati-brødrene på beordring fra Sultan Majed mellom 1847–1849, til tross for at det nå var en moské i full drift.

Men bekymringene for mosaikkens fremtid faller på sin egen urimelighet. Hvis man spoler frem til Atatürks sekulære og autoritære regime i mellomkrigstiden, ble beslutningen om å omgjøre moskeen til museum (1934) tatt uten en demokratisk prosess. Til sammenligning har dagens beslutning vært gjennom en 15 år lang juridisk prosess, og meningsmålinger i Tyrkia viser at over 70 prosent av tyrkerne er enig i beslutningen.

Kilde til konflikt i neste sivilisasjonskrig

Hvis man ser på reaksjonene kan retorikken minne om Samuel Huntingtons tese om at kulturell og religiøs identitet vil være kilden til konflikt i neste sivilisasjonskrig. Man ser på Erdogans beslutning med middelalderens briller, uten å erkjenne de faktiske forholdene.

Nabolandet Hellas har kommet med kraftigste reaksjonene hittil. Det er naturlig fordi de deler felles kulturarv. På en annen side så er det underlig at Hellas ikke har en eneste offisiell moské i landet. I hovedstaden Athen finnes det heller ingen muslimsk gravplass, til tross for at det bor over 70.000 muslimer i landet.

Seierherrene skriver historien

Det finnes utallige eksempler hvor moskeer, kirker og andre gudshus har blitt jevnet med jorden eller konvertert etter herskerens forgodtbefinnende. Som moskeen i Cordoba i Spania, som var opprinnelig en kirke, eller Al-Ahmar moskéen som ble omgjort til en pub i Israel.

Vår moral forteller oss at det ikke er riktig. Men det er en (uheldig) uunngåelighet og et historisk faktum at når en nasjon erobrer en annen, vil deres mest ærverdige monumenter også bli erobret. Det er dette som skjer under maktskifter. For det er som regel seierherrene som skriver historien til slutt. Tydeligere kunne det ikke bli da VG-TV sendte direktesendingen av det muslimske bønneropet via minareten i Hagia Sofia, på gjenåpningen av moskeen 24. Juli. Lydbølgene skapte gleder for noen, og skuffelse for andre.

LES MER OM HAGIA SOFIA:

• Ole Christian Kvarme: «Min sorg handler mindre om bygningen og mer om våre kristne søsken i Tyrkia»

• «De kristne startet den lange kampen om helligdommene»

• Tyrkisk tv-serie skal få Tyrkia til å bli stormakt igjen

---