Verdidebatt

Året da folkehøgskolene valgte bærekraft

Folkehøgskoleelever har reist langt og mye med fly. Nå skal elever få praktisk erfaring i å kutte utslipp

Bilde 1 av 3
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Brita Phuthi

Internasjonal rådgiver i Folkehøgskolerådet

Hans Jakob Walnum

Forsker ved Vestlandsforsking

Våren 2020 satte koronaviruset en stopper for et normalt folkehøgskoleår for cirka 8000 unge voksne. Skoleåret som står for tur, må planlegges annerledes, særlig når det gjelder utenlandsreiser. Det byr på en unik anledning til å gjøre seg enda bedre kjent med nære reisemål og langsomme reisemåter. For tilstanden på klodens klima og miljø gjør det betenkelig å vende tilbake til normalen.

Tre store utslippskilder

De neste ti årene skal verden kutte kraftig ned på utslipp av klimagasser. Hva betyr det i praksis for de vel 80 folkehøgskolene i Norge? Forskning Vestlandsforsking har utført, viser at det særlig er tre områder man må kutte i for å redusere klimautslipp, nemlig de tre b-ene: biff, altså mat, bolig, dvs. oppvarming og elektrisitet og bil, som står for transport.

• LES OGSÅ: «Rasismen var så innbakt i det engelske språket, sa King i 1967, at selve språket var et fengsel»

Lange reiser og viktige opplevelser

Som samfunnet ellers, har folkehøgskoleelever de siste årene reist langt og mye med fly. Det handler mye om eventyrlyst, men også om verdifull læring. De internasjonale reisene øker elevens forståelse av verden og det å leve under helt andre forhold.

Har man vokst opp i Norge, er man blant verdens aller mest privilegerte og har en livsstil som fattige mennesker misunner, men som jordkloden dessverre ikke tåler. Å oppdage dette selv, gjennom å møte mennesker og oppleve gapet i velstand, er vesentlig for ønsket om å bidra til en bedre verden. Møter med mennesker i slummen i Kenya kan sitte i hele livet og vekke et engasjement verden virkelig trenger.

Derfor er det ikke enkelt for folkehøgskolene å ta et entydig oppgjør med flyreiser, selv om man vet at klimaavtrykket er enormt. Men endringer bør søkes og prøves ut nå som koronaviruset gjør de fjerne reisemålene utilgjengelig.

Bærekraft kutt i utslipp

Bærekraftig utvikling har lenge vært viktig i folkehøgskolen, men høsten 2019 fikk begrepet ny gyldighet gjennom et nytt, felles Bærekraftvedtak for folkehøgskolene. Svart på hvitt står det nå at hver enkelt skole skal kutte utslipp og lage årlige planer for å innlemme bærekraft i undervisningen. Også når skolene årlig evaluerer seg selv, er bærekraft et tema.

Ett av tiltakene er at folkehøgskolene skal kartlegge utslippene for året 2019 for å ha et utgangspunkt når utslipp skal kuttes frem mot 2030. Dette klimaregnskapsskjemaet er en tilpasning av Miljøfyrtårnsrapportering, og tanken er at det skal være motiverende for skolene fordi folkehøgskolene selv har skreddersydd skjemaet.

Kommet langt, skal lengre

Noen pionerskoler har alt kommet langt med utslippskutt. Flere folkehøgskoler velger for eksempel å satse på fornybare energikilder, som bergvarme og jordvarme, og Rønningen folkehøgskole er først ut blant skolene med et solcelleanlegg som også er det tredje største i Oslo.

Nordfjord folkehøgskule og Buskerud folkehøgskole er eksempler på skoler som bytter ut alle flyturer med tog- og bussreiser på sine studieturer. Nordfjord folkehøgskule kunngjør på nettsiden sin at «Det skal vere mogleg å vere elev hos oss og ikkje fly ein einaste gong i løpet av året, verken på skuleopplegg eller på reiser til og frå heimen din.» Frå skuleåret 2019-20 av, tilbyr skolen ingen internasjonale turer. De framhever snarere at Nordfjord, med det regionen har å by på, er klasserommet deres. Flere andre skoler følger nå på, med kutt i antallet flyreiser.

• LES OGSÅ: 100 år siden han døde: Folkehøyskolelæreren som ble dyrket som Norges profetiske redningsmann

Tett sluk på folkehøgskolene

I folkehøgskolen er vi også så heldige at vi ikke bare kan snakke, men også sette tanker ut i livet, ettersom elevene bor og lærer på skolen. Det som kan kalles «sluk-pedagogikk», er at elevene lærer og ser hvorfor sluket blir tett og hva man må gjøre for å løse problemet.

Når man kartlegger skolens klimagassutslipp og ønsker å få ned utslippene, blir sluk-pedagogikk enda viktigere. Elevene må få lære hvordan vi skaper utslippene, de må få prøve ut kutt i praksis, og de må erfare at det finnes gode alternativ. Tiltakene skolen iverksetter, ved å kutte i lange reiser, redusere matsvinn og bruke fornybar energi, øver vi på å framsnakke.

Vi kan ikke bare ha utdanning om bærekraftig utvikling, vi må medvirke til dannelse som bærekraftig utvikling.

Dårlig tid

Både verden og folkehøgskolene må ta på sjumilsstøvler på veien til 2030, og et første steg kommer i planleggingen av skoleåret etter at koronapandemien rammet.

Flere av folkehøgskolene har allerede vist vei når det gjelder å fylle begrepet bærekraft med et reelt innhold. Nå må flere følge etter i å omsette globale tanker til lokal handling.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt