Borgerettsbevegelsens moralske autoritet

Hilde Løvdal Stephens

Førsteamanuensis,   Universitetet i Sørøst-Norge

Dette har vært en sommer med heftige debatter om historie, kulturminner og det frie ord. Flere har vist til borgerrettsbevegelsen i USA og påkalt dens moralske autoritet. Men det er ikke alltid like vellykket.

Amerikansk bauta

Juristen Jacob Mchanagma fremhevet nylig i Berlingske Tidende National Association for the Advancement of Colored Peoples (NAACP) arbeid for ytringsfriheten. Mchanagma lente seg på borgerrettighetsbevegelsen i sin kritikk av det som ofte kalles «cancel culture». Begrepet er ullent, men Mchanagma brukte det i betydningen at folk risikerer å miste posisjoner på grunn av ytringer. Det brukes ellers også for i tilfeller der kunst og kultur blir stanset eller redigert.

NAACP er en bauta i amerikansk borgerrettskamp siden 1909. Den frontet viktige saker som opphevet raseskillet i Sørstatene. Mchanagma påpekte at for NAACP var det viktig at myndighetene ikke hindret borgere å ytre seg. Uten det frie ordet, kunne de ikke åpent kritisere lovene som skilte svarte fra hvite. «At antiracismen har udset sig det frie ord som et nødvendigt offer i kampen mod racisme,» skrev han, «er ikke blot ildevarslende, men historieløst».

Kjempet for sensur

Men historien til NAACP er kompleks. NAACP har i flere omganger forsøkt å begrense andres ytringer dersom de kan skade andre. Mest kjent er gruppen for å ha kjempet for sensur av den rasistiske filmen The Birth of a Nation fra 1915. Filmen glorifiserte Sørstatenes fortid og fremhevet Ku Klux Klan som redningsmenn, mens svarte amerikanere ble fremstilt som usiviliserte og en fare for hvite kvinner. Filmen inspirerte den nye versjonen av Ku Klux Klan, som spredte seg utover hele landet.

NAACP forsøkte å få stanset filmen, eller redigert bort scener ved hjelp av myndighetene og samarbeid filmindustrien. Det var ikke noe NAACP forsøkte å få til uten kvaler. Om man leser tidlige utgaver av magasinet The Crisis, finner man medlemmer som argumenterer for og mot kampanjen mot filmen. Ville det slå tilbake på deres egen ytringsfrihet, lurte noen på. Men NAACP konkluderte at det av og til var viktigere å hindre skadelige ytringer enn å ha en totalt kompromissløs holdning til det frie ord. Siden forsøkte de å stanse eller endre rasistiske TV-serier, teateroppsetninger og annet.

Nedtonet Luther

Bruken av Martin Luther Kings moralske autoritet kan være minst like kreativ. Få hadde trodd da han ble drept i 1968 at han skulle bli universelt hyllet. Han var mindre populær enn noen gang.

Dagens nærmest universelt aksepterte versjon av King er en nedtonet utgave av den radikale aktivisten. Ironisk nok var opprettelsen av Kings fødselsdag som føderal høytidsdag viktig. President Ronald Reagan opprettet dagen etter mye om og men, og han brukte deler av talen «I have a dream» til å undergrave positiv diskriminering av minoriteter, noe King anså som et viktig middel for å nå det fargeblinde målet sitt.

Fengslet av språk

Nå brukes talen til å angripe såkalte kritiske hvithetsstudier. Slike teorier, hevdes det, ser rasisme over alt. Men King kom med uttalelser som ligger opp mot slike teorier. Han viste flere ganger til Ossie Davis’ essay «The English Language is My Enemy». Den anti-svarte rasismen var så innbakt i det engelske språket, sa King i 1967, at selve språket var nærmest som et fengsel. King leflet med Davis’ tanker om at hele det engelske språket måtte rekonstrueres for at svarte barn skulle slippe å lære å se ned på seg selv mens hvite barn lærte å se på seg selv som opphøyet.

Andre ganger hyllet King historikeren C. Vann Woodward, som påpekte hvordan overklassen i Sørstatene etter borgerkrigen hadde brukt det som nå kalles hvithet for å bryte opp et gryende samarbeid mellom svarte og hvite fattige. Fattige hvite ble solgt ideen om at om de var fattige, var de i alle fall hvite og delte det med de rike. Hvithet ble brukt til å holde både svarte og hvite fattige nede, konkluderte King, og mante til nytt samarbeid.

Historiske rollemodeller er viktige. Men vi løser ikke dagens knotete virkelighet med en forflatet historieforståelse, om det gjelder King eller NAACP.

LES OGSÅ:

• «Bør vi rive Nidarosdomen?»

• Vil rive statuer av hvit Jesus

• – Du får fordommer når du ikke møter folk som er annerledes enn deg selv, sier Kamzy Gunaratnam

---