Verdidebatt

To utviklingstrekk er sentrale nå

Kombinasjonen av selvledelse og nettbaserte møter har revolusjonert arbeidslivet. Og selvledelse er blitt et helt sentralt begrep i arbeidslivet etter at vi ble rammet av covid 19 den 12. mars 2020. Selv det lukkede, detaljstyrte skoleverket som er kjent for å bruke år på endringer, er trukket inn i den strukturendringen som har pågått siden mars. Revolusjonen i arbeidslivet utfordrer den tradisjonelle rolledelingen mellom sjefen og den ansatte fordi pandemien har tvunget dem til å holde seg hjemme.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kontroll er avløst av selvledelse fra hjemmekontorene. Myndiggjørende ledelse har vokst fram som en av de nyeste teoriene innen relasjonelt og demokratisk lederskap, og er i vesentlig grad tilpasset de muligheter og utfordringer som eksisterer i dagens moderne arbeidsliv. Førsteamanuensis Stein Amundsen ved Høgskolen i Innlandet påviser følgende i doktorgradsavhandlingen sin om betydningen av å la ansatte lede seg selv (Empowering leadership leading employees to lead themselves) : Ansatte myndiggjør seg selv gjennom selvledelse. En leder som er dyktig i myndiggjørende ledelse, vil bidra til å utvikle selvledelse hos sine medarbeidere.

Selvledelse påvirker jobbtilfredshet, arbeidsinnsats og kreativitet.

I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at den raske og konsekvente digitaliseringen ikke bare dreier seg om hjemmekontor og digitale møter. Forskjellen er tydeligst på engelsk der en bruker «digitization» og «digitalization». Digitalization handler derimot om mer enn bare å sette strøm på papiret. Det innebærer å bruke ny teknologi til å gjøre hverdagen fundamentalt enklere.

Dette var også noe av visjonen for Telenor ASA. Einar Flydal, telekomstrateg og tidligere forsker innen fjernarbeid og fjernundervisning hos Telenor påpeker at anslagene allerede på 1990-tallet viste at det ble holdt 2,1 millioner møter i Norge per dag, og at svært mange av dem kunne erstattes med «telekonferanser». Men det var først fra og med 12. mars 2020 at teknologien som ble drevet frem av tidligere Televerket og senere Telenor, slo igjennom. Også tidligere har konsernet gått nye veier i norsk arbeidsliv. Høsten 2001 flyttet Telenorvirksomheten til det nye hovedkontoret på Fornebu. Da ble det slutt med at de ansatte hadde faste kontorplasser. Sjefen kunne ikke lenger bruke den røde lampen på veggen med «Opptatt», «Ledig» og kontorstol med høy rygg for å vise sin posisjon. Lederposisjonen ble nå basert på kompetanse, evnen til å lede og løse oppgavene. Under pandemien gjennomførte Telenor nylig en endring som også vil påvirke norsk arbeidsliv. 3. juni 2020 konstaterte nemlig Telenors konsernsjef Sigve Brekke ifølge nrk.no at Telenors 20 000 ansatte i fremtiden ikke trenger å møte fysisk på jobb. Nå kan de selv velge hvor de vil jobbe fra. Jobben er ikke lenger knyttet til kontorplassen, men til oppgavene. Dette betyr at selvledelse forblir et vesentlig innslag i den måten ansatte organiserer arbeidsdagen sin på. Samtidig bidrar dette til å forstyrre det tradisjonelle bedriftshierarkiet. Telenors ordning med hjemmekontor har vist seg å ha flere fordeler: Løsningen kopler flere mennesker sammen og bryter med det klassiske bedrifts-hierarkiet der kontroll og detaljstyring er basis. I Sverige er det meget omfattende arbeidet med tittelen "Tillitsdelegationen" samt "Ny syntese" i Danmark igangsatt for å bekjempe særlig detaljstyringen i offentlig sektor. I Danmark regnes endringen som det mest omfattende paradigmeskiftet i offentlig sektor på 20 år. Her til lands runger stillheten på dette feltet. Spørsmålet er om pandemien i kombinasjon med videomøter og selvledelse reduserer slik kontroll og detaljstyring.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt