Verdidebatt

Biskopene har glemt dåpens oppgaver

Har biskopene grunn til å være stolte av dåpsheftet? Det har fått en innbydende og fin utforming. Det er flere gode avsnitt. Likevel må svaret bli nei.

Kjell Arne Morland

Sokneprest i Melhus

Jeg takker biskop Atle Sommerfeldt for vennlig tilsvar i Vårt Land 10. juni på den kritikken jeg framførte i Vårt Land 3. juni til det nyutgitte samtaleheftet fra biskopene om dåpen: «Livstegnet». Det vennlige svaret viser at han ikke har forstått kritikken min, og da må jeg tydeligvis spisse det til.

Overfladisk

1. Jeg påpekte at heftet ikke presenterte bibelstoffet om dåpen på en måte som burde være selvsagt i enhver luthersk kirke. Det hjelper ikke at Sommerfeldt påpeker at man finner 24 bibelhenvisninger der. Det er bare 8 om dåpen, ingen drøfting går i dybden, kjernetekster som Matt 28 og Rom 6 blir helt overfladisk nevnt og man utelater helt kjerneverset i Mark 16,16.

Kan dere være bekjent av å invitere staber i en luthersk kirke til å samtale om dåpen uten at dere har noen avsnitt eller samtalespørsmål som inviterer til å bore inn i Skriftens mening om saken?

Oss i felten

2. Det er heller ingen samtalespørsmål som inviterer til en samtale om hvordan vi som er kirkens medarbeidere kan følge opp dåpen med inspirerende tiltak som lokker til å tro gaven for egen del, og til å kjempe den kampen Rom 6 legger opp til for andres del. Det hjelper lite at oppgaver nevnes i forbifarten i fire avsnitt nederst side 17 og på side 18. (NB: 4 avsnitt av 51!). Dette får ikke noe trykk, og det følges ikke opp av samtalespørsmål etterpå. Jo, det finnes et spørsmål, som nesten uformidlet kommer foran på s 13: «Hvordan kan dåpen være en inspirasjon til aktiv handling for en bedre verden?» Skal vi bare henvise til en blant mange kilder til inspirasjon, eller skal vi henvise til et sakrament som forplikter oss?

Jeg finner altså ikke noe engasjement for det som er den store nøden for mange av oss i felten i folkekirken. Vi møter foreldre som etterspør en fin livsrite og et formelt kirkemedlemskap, og har flotte samtaler med dem i den anledning. Men selv om vi betoner nødvendigheten av oppfølging, har de altfor liten interesse av det. Det er her skoen trykker mest, vi har oppgaver nok selv om dåpstallet skulle fortsette å synke. Hva gjorde Luther med en slik nød? Han skrev i 1530 både sin Lille og store katekisme, og sørget for at prester og foreldre fikk til vane å ta redskapene i bruk. En luthersk kirke burde vel gjøre som Luther?

LES OGSÅ: Biskop Olav Øygard: Den norske kirkes dåpsteologi står fast

Fortapelse

3. Biskop Sommerfeldt beroliger alle som vil være skrifttro til slutt med at man ikke har avlyst fortapelsens mulighet. Men der møter han seg selv i døren: Dersom fortapelsen ikke kan avskrives som en mulig realitet, burde dette være en ekstra spore til oss kirkearbeidere i det viktige oppdraget med å fremme trosopplæring i alle aldre. Dersom man ikke kan komme unna at fortapelse kan bli en realitet for egen del, er det viktig å ta den med i livsregnskapet. I kraft av sitt alvor kan det ikke feies under teppet.

Luther gjorde ikke det, men dagens lutherske biskoper gjør det. Jeg mener ikke at vi skal forkynne dette rett ut til foreldre som søker dåp. Men dette heftet er skrevet til samtalebruk i kirkens staber, og der er det vel på sin plass å ha det med i en kirke som har Skriften som norm? Man kan ikke påberope seg biskop Nordhaugs siste bok: Men hva med de andre?, for han skriver at kirken skal fortsette å forkynne dette, og da er det nok viktig å bruke innestemme (side 65–66).

Dåpens oppgaver

Har biskopene grunn til å være stolte av det heftet de har produsert? Det har fått en innbydende og fin utforming. Det er mange gode avsnitt i det som de har valgt å ta opp. Likevel må svaret bli nei. De har ikke tatt på alvor at Skriften er hovednorm. De er ensidig opptatt av at dagens mennesker trenger et trygt feste uten prestasjonskrav (side 9), men ikke av at dagen verden skriker etter mennesker som lar seg forplikte til å kjempe Guds gode sak i verden. De har glemt at dåpens oppgaver er like viktige som dåpens gaver. De viser ikke spor av å ha lært av det som Harald Hegstad vektlegger i sin nye bok: Dåpen. En nådens kilde: Dåpen er ikke bare en viktig hendelse, men også en livsvarig prosess.

LES MER:

Atle Sommerfeldt: Bispemøtet ønsker en større samtale om dåp i vår kirke

Geir Hellemo: «Ikke så smart av biskopene å snakke om hvor vanskelig det er å forstå dåpen»

Eiliv A. Larssen: Kirkens «newspeak» om dåpen blir mer og mer umulig for meg

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt