Geir Hellemo

Tidligere rektor ved praktisk-teologisk seminar

Avtroppende preses i Den norske kirke er fortørnet over alle de negative reaksjonene som er kommet på biskopenes dåpstekst. Men hva er det hun er fortørnet over? At kirkens teologer har meninger om dåpen, eller at de setter seg opp mot et samlet bispekollegium? Begge deler er litt forunderlig. For dersom kirken ønsker større oppmerksomhet om dåp, skulle jo enhver diskusjon om emnet bli ønsket velkommen. Er det noe vi trenger, så må det vel være en åpen og fordomsfri samtale omkring den kirkelige selvforståelse i et verdsliggjort samfunn. Vi ønsker jo ikke å bli beskyldt for å være hjernedøde akkurat.

Varsellamper

Dersom irritasjonen derimot knyttes til kritikk av bispemakten, er kirkens øverste leder nødt til å være mer presis. Kritikk av utøvelsen av tilsynsmyndigheten er noe ganske annet enn kritikk av biskopenes kommunikative evner i møte med det norske samfunnet.

Problemet i dette tilfellet dreier seg vel om det siste, altså dåpstekstens kommunikative potensiale. For å finne ut av det, må en spørre seg: Er denne teksten egnet til å overbevise noen som helst om at de burde la sine barn døpe? Dersom teologer synes teksten er uforståelig, burde varsellampene blinke. Det gjør det legitimt å spørre: Er dette Kanaans språk for de uinnvidde? Eller er det noe annet som volder besvær?

LES OGSÅ: Knallhardt ut mot den nye dåpsteksten til Bispemøtet – mener den er ubegripelig

Dåpens betydning. Skal en slik tekst lykkes med å få foreldre til å ta barna sine til kirken, kan en ikke tenke omkring den som om den skulle være en fyllestgjørende utredning omkring dåpens teologi, slik en vil formulere det i bekjennelsesskrifter eller læresamtaler. Det er ikke den rette læren om dåpen som må stå i sentrum, men dåpens umiddelbare og utvetydige betydning for den oppvoksende slekt. Det blir faktisk to ganske forskjellige ting.

Da er det kanskje ikke så smart å begynne med å snakke om hvor vanskelig det er å forstå hva dåp er. Det vil være lurere å prøve å finne fram til noe ved dåpen som det er enkelt å formidle videre.

En kunne for eksempel begynne med å snakke om vannet. Det livgivende vannet. Vannet som vi vasker oss med hver eneste dag - for å bli rene. Og vi vasker oss ikke bare for å fjerne svette, skitt og lort. Vannet som sildrer over oss i dusjen, gir også et velbehag som omfatter oss som helhet. Vi blir fornyet, på legeme og sjel, når vi vasker oss.

Dagliglivets gjøremål

Dette er en allmennmenneskelig erfaring som kan spores tilbake til tidenes morgen, og som ulike religioner har forholdt seg til på forskjellige måter. Når muslimene besøker hamamen før fredagsbønnen, eller vasker seg, ikke bare på hender og føtter, men også i ører, nese og munn, før de går inn i moskeen, da viser de oss den vedvarende betydningen som renselsen og fornyelsen har for hele mennesket. I dette stykket avdekker muslimene på en forbilledlig måte hvorledes religionen er uløselig knyttet sammen med dagliglivets ordinære gjøremål. Ritene tydeliggjør vesentlige innslag i tilværelsen som vi ellers har lett for å overse.

Den kristne dåpen har med akkurat dette å gjøre. Den tilbyr oss renselse og livsfornyelse. Den forteller at vi kan legge bak oss skitten, alt grumset som daglig virvles opp i og omkring oss, og gå frimodig inn i de utfordringene som ligger foran. Tenker vi på denne måten, kan dåpen bli like viktig for oss som morgendusjen.

Hva er et godt liv?

I en urgammel tekst som er risset inn i dåpskapellet til domkirken i Roma, heter det at dåpen gir tilgang til vita felix, altså det lykkelige liv. Nå er jo lykke et vanskelig ord. Men det gir i det minste anledning til å spørre: Hva slags lykke søker vi? Hva vil vi med våre liv?

Slik kan dåpen bli et utmerket utgangspunkt for videre samtale om hva et godt liv måtte være for noe. Det kan være så mangt, men at muligheten til fornyelse, til nye begynnelser, spiller en stor rolle, kan det ikke være tvil om. Det er et veldig godt budskap i et samfunn som blir mer og mer nådeløst.

Dette er ikke noen fullstendig dåpsteologi. Men kanskje det kan være den begynnelsen som er en nødvendig forutsetning for å bli interessert i alt det andre?

 

LES FLERE SAKER OM DÅPSBREVET:

Her er hele den nye dåpsteksten til Bispemøtet

Helga ­Haugland Byfuglien reagerer på krass kritikk fra ansatte om dåpsbrev

Sokneprest: «Jeg skal lese dåpsbrevet av lojalitet, men tror det bare har kortsiktige gevinster»

Espen Ottosen: «Jeg er skeptisk til biskopenes uttalelse om dåpens betydning»