Kenneth Arctander Johansen
Daglig leder, RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og medlem av Rusreformutvalget
Neste år vil rusreformen bli behandlet i Stortinget og politikerne kan befeste at de står på rett side av historien. Vårt Land ønsker å stå på gal side, dem om det.
Føre til økt bruk?
Ifølge avisa er premisset for rusreformen at «tunge rusmisbrukere skal møtes med behandling og ikke straff». Noe de stiller seg bak, men hevder at rusreformutvalgets forslag vil føre til økt bruk. For å underbygge dette standpunktet bruker de Politidirektør Benedicte Bjørnland som kilde. Bjørnland som rykket ut tre dager før utvalget hadde lagt frem NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, og avviste avkriminalisering før hun hadde lest en side av en utredning på 400 sider. Rusreformutvalget avskrives som narkoliberalister mens KrF og Arbeiderpartiet oppfordres til fortsatt straff av rusmiddelbrukere.
LES OGSÅ: MDG i Bergen vil se på hasjsalg på polet
Oppfølging hjelp og behandling
Men Ruseformutvalgets mandat sier at regjeringen ønsker «å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging». Dette for å «sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten».
Utvalgets forslag innebærer et straff-fritak for befatning med mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Politiet vil ha den avdekkende rollen og kan visitere personer de mistenker for bruk. Det er riktig at de ikke lenger kan gjøre razziaer, dataransaking, stripping og undersøkelser av kroppens hulrom. Den som har brutt loven pålegges i stedet et møte med en tverrfaglig kommunal enhet som kan gjøre individuelle vurderinger. Møtet består av fraråding og informasjon, etterfulgt av tilbud om kartlegging med sikte på oppfølging, hjelp, eller behandling.
LES OGSÅ: Rusreformutvalget får oppsiktsvekkende tydelig støtte fra Riksadvokaten
Straff hjelper ikke
Utvalget tok hensyn til et kriminalpolitisk standpunkt om at straff må solid begrunnes fordi det er et tiltenkt onde som er ment stigmatiserende og belastende, og som har menneskelige og økonomiske kostnader. Videre, la vi til grunn et ruspolitisk standpunkt som handler om å holde rusbruk lavt siden bruk henger sammen med skade. Derfor, for å begrunne straff mot rusmiddelbrukere, må det dokumenteres at straffen fører til merkbart redusert bruk. Dette fant ikke utvalget grunnlag for å hevde og mente at det var riktig å gå fra straff til hjelp.
Avkriminalisering er dessuten anbefalt av samtlige FN-byråer og Verdens Helseorganisasjon. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt kriminaliserer rusbrukere og oppfordret oss til å fortsette reformarbeidet. Med noen kritikkverdige modifikasjoner har dessuten Riksadvokaten støttet rusreformen.
Vår tids viktigste sosialpolitiske reform
Politikerne bør i likhet med disse snu ryggen til den ikke-kunnskapsbaserte narkotikapolitikken som Vårt Land ønsker. Den rammer systematisk de som trenger støtte. Politikerne bør legge til grunn siste oppdaterte kunnskap og gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform – fra straff til hjelp.
LES MER OM RUSPOLITIKK:
• «Foreldre over hele landet er bekymret for hvordan rusreformen vil slå ut»
• Storebarnsforeldre: Rusreformen senker terskelen for ungdom til å prøve narkotika
• Kommuner støtter færre beboere på Evangeliesenteret enn noen gang
