Anne Friis-Olsen,

Marit Rønnes Larsstuen

Anca Håkestad

Storbarnsforeldre i Vestfold og telemark

Til tross for at Norge har en lav andel unge brukere av narkotika, topper vi overdosestatistikken i Europa. Dette har bekymret regjeringen, og i 2018 ble det nedsatt et rusreformutvalg som skulle komme med forslag til en rusreform med utgangspunktet: Fra straff til hjelp.

Utvalget presenterte sitt forslag i desember 2019, og mange mener de går altfor langt, ikke minst fordi de skjærer alle over en kam, uansett om det gjelder tunge rusbrukere, rekreasjonsbrukere, eller barn og unge som eksperimenterer.

Straff er normgivende

La oss innledningsvis påpeke at vi tror straff har liten effekt for de som har store utfordringer med rusavhengighet. For dem bør det først og fremst tilbys hjelpetiltak og motivering for behandling, ettervern og verdighet. Selv om vi er enige i at disse skal møtes med helseoppfølging framfor straff, fengsel og bøter, kan vi ikke stå og se på at unge, nye brukere skal kunne bære og bruke narkotika, i til dels store mengder, uten at det får andre konsekvenser enn en henvisning til en frivillig samtale med en ukjent person som de i tillegg ikke har en relasjon til.

Det er ingen tvil om at lovregulering og straffetiltak er normgivende og holdningsskapende, noe vi mener rusreformutvalget ikke tar hensyn til i sitt forslag. De hevder altså at forbud og straff ikke virker preventivt når det gjelder bruk og oppbevaring av narkotiske stoffer. Vi er imidlertid overbevist om at lovregulering påvirker vår atferd. Hvorfor skulle vi ellers ha lover og straffereaksjoner?

Rusreformutvalgets forslag innebærer ingen form for sanksjoner dersom brukeren ikke følger oppfordringen om å oppsøke kommunal helsehjelp/ruskonsulent. Forslaget tar hensyn til de med langvarig og tung rusavhengighet, men ikke den samfunnsmedisinske og sosiale effekten av å frita fra straff for bruk og besittelse.

LES OGSÅ: Frykter for at ungdom i narkotikatrøbbel ikke får god nok oppfølging med ny rusreform

Senker terskelen for å prøve narkotika

Det synes som reformen glemmer de unge som ofte vingler, som ikke har utviklet frontallappen enda, og som skal finne ut av livet i brytningen mellom barn, ungdom og voksen.

Signaler nå er at vi skal ha et mer liberalt syn på relativt store mengder av narkotika, og dette vil påvirke valgene til de som kanskje vipper. De som klarer holde seg unna fordi det er ulovlig, kriminelt, og straffbart. Avkriminalisering senker terskelen for ungdom til å prøve.

Vi tror at det å ikke kriminalisere bruk og befatning med narkotiske stoffer ganske enkelt vil bety for en ungdom: å legalisere. Vi håper virkelig at Stortinget vil vektlegge signaleffekten av den foreslåtte avkriminaliseringen, når forslaget fra rusreformutvalget ligger på bordet i april.

Reformutvalgets forslag om grenseverdier for oppbevaring, som bl.a. er 15 gram hasj og 5 gram heroin, amfetamin og kokain, er også fullstendig urimelig. Etter vår oppfatning er dette en gavepakke for rekruttering. Det betyr at hvem som helst da kan bære med seg dette i lomma, og forsvare at det er til eget bruk.

Vi er mange kritiske foreldre

Denne reformen slik den er foreslått vil i praksis bety at vi mister en god mulighet til å hindre en negativ utvikling hos svært mange. At det ikke skal reageres med noen form for sanksjoner dersom brukeren ikke møter til samtale i en nemnd, er langt på vei det samme som å legalisere bruk og besittelse. At vi i Norge er blant de som har lavest andel unge som bruker narkotika har sikkert flere årsaker, men lovgivningen slik den er i dag er medvirkende mener vi.

Vi er mange foreldre som motsetter oss reformen slik den ser ut i dag, og hvis du også er imot dette, støtt opp om underskriftkampanjen mot rusreformen som vil bli tilgjengelig på iogt.no fra 16. mars.

LES MER OM RUSREFORMEN:

Lederen for regjeringens rusreformutvalg fastslår at straff ikke virker

Fransiskushjelpen: «Rusmisbrukere blir stigmatisert og tilsidesatt i helsevesenet»

Regjeringsutvalg med ny retning i ruspolitikken: Vil gi narkomane behandling, ikke straff