Arne Rodvelt Olsen
Pensjonert kirkemusiker
Det pågår for tiden i Vårt Lands spalter en debatt om fortapelsens mulighet. Egentlig skulle vi vel alle tie i disse store spørsmål. For hva det her er tale om, er ikke «vårt bord». Jeg kan allikevel ikke unnlate å komme med noen refleksjoner.
Krasse utsagn
Leter vi i de bibelske skrifter, er det ikke til å stikke under en stol at de krasseste utsagn kommer fra Kristus selv. Dermed skulle de tillegges størst vekt. Men vi gjør vel i å merke oss hvordan han alltid møter mennesker helt individuelt: enhver får høre nettopp det han eller hun trenger. De som ville steine synderinnen, fikk høre: «Den av dere som er uten synd, han kaste den første sten.» Til henne sa han: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mere.» Han trøstet de svake, men ropte ve over fariseerne og de skriftlærde. Den rike mann gikk bedrøvet bort. Etter samtalen sa han til disiplene: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike». Men så skal vi merke oss fortsettelsen. «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på. Han svarte: «For mennesker er dette umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.» I den store domsscenen, gjengitt hos Matteus i kapitel 25, stilles det opp krav som er så ideelle at det ikke står i menneskelig makt å innfri dem. Egentlig kan ikke en eneste havne på den høyre siden, da måtte han eller hun være lik Kristus selv. Her må det sannelig være nåden som gjelder – for alle!
Mens Kristus kan tale i skarpe ordelag, ruller Paulus opp det store utsyn over Gudsrikets endelige seier, hvor Gud blir «alt i alle». «Likesom alle dør i Adam, skal også alle levendegjøres i Kristus.» Videre: «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»
LES OGSÅ: Øyvind Åsland og Espen Ottosen: «Dersom frelsen er for alle, betyr det da at misjon er unødvendig?»
Ikke livsforsikring
Ut i fra en forståelse av den altomfattende virkning av Kristi veldige gjerninger i påskedramaet, fremholder østkirken håpet om «alle tings gjenopprettelse», apokatastasis. Egentlig er det forresten tale om noe meget mer enn en «gjenopprettelse», idet «den nye herlighet er blitt så meget større enn den første». Vi gjør vel i å merke oss at det bare er vestkirken som har dogmet om «de to utganger», mens mange allikevel tenker annerledes om disse ting. Da det ble kjent at den danske presten, mytologen, historikeren og dikteren Nikolaj Frederik Severin Grundtvig delte østkirkens håp, ble han, symptomatisk nok, spurt: «Hvorfor skal vi da utbre evangeliet»? Vi gjør vel i å merke oss hans svar: «Evigheten står i Guds hånd. Vi skal utbre evangeliet for at jorden skal bli et bedre sted å bo.»
Misjonens drivkraft må ikke bli at vi skal få folk til å tegne livsforsikring for evigheten. Det går ikke. Hva vil Kristus si? «Mange skal si til meg på den store dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» Misjonen er aldri unødvendig. Men dens drivkraft må være identisk med den egentlige mening med livet: arbeide for at jorden skal bli et bedre sted å bo - for «disse mine minste» og ellers alle. Evangeliets glede og rikdom er så stor og gjør menneskelivet så verdifullt at alt dette må deles, jo før jo heller!
Apostelen sier: Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne». Og vi – vi skal fortsette å be slik Kristus selv har lært oss: «Skje din vilje!»
LES FLERE SAKER I FRELSESDEBATTEN:
• Biskop Nordhaug mente at frelsen bare var for dem som trodde på Jesus. Så tenkte han seg om
• Sofie Braut forundret over biskop Nordhaug: – For mye blir stående usagt om frelse og fortapelse
• Er det håp om frelse for alle? Vel, Bibelen viser oss at Jesu soningsdød hadde kosmiske dimensjoner
