En tur gjennom Livet med rød L

Liv Osnes Dalbakken

Mor og lektor

Gutten skal få livsvisdom med på kjøpet når han først har kommet ut av gutterommet og er godt festet under sikkerhetsbeltet, så han ikke kan rømme unna gode råd fra mor. Som en Odin all­fader er jeg parat til å øse av min livsvisdom, riktignok uten å ha ofret et øye i Mimes brønn for å bli vis, men en og annen bulk har da livet gitt meg. Minstegutten stiller inn både sete og speil i rett posisjon. Han er klar for en tur gjennom Livet, med rød L.

Et nikk til Ikaros

Første utfordring er å komme seg ut på hovedvegen. Bil etter bil passerer fra begge kanter, og det er ikke bare lett å beregne trafikken for en fersk sjåfør. Det fikk jeg selv smertelig erfare da jeg etter råd fra kjørelærer skulle prøve å være raskere ut på veien­, og strøk i det sekundet sensor måtte bremse og unngå kollisjon. 
– En må våge å hive seg utpå her i ­livet, sier jeg, mens vi venter på klar kyst. – Men samtidig må man bruke vett og forstand, og ikke sveve for høyt på sitt eget overmot.

Dette siste blir litt vel svevende, så jeg må konkretisere ved å fortelle om Ikaros som var fanget i en labyrint på Kreta, sammen med faren, Daidalos. Daidalos laget vinger til dem begge, så de kunne rømme, men Ikaros ble overmodig og fløy så nær sola at voksen på vingene smeltet. Siden den gang har alle foreldres skrekk vært at ungdommelig overmot skal skygge for all fornuft. Samtidig må man ha litt guts, vi kan ikke bli stående­ igjen i bakevja. Dette forstår ­tydeligvis syttenåringen, for der er vi sannelig ute på veien.

Å tolke signal fra jenter

Neste øvelse er­ sentrumskjøring. Det går fint gjennom tre rund­kjøringer, det eneste problemet er å blinke til rett tid. – Vi må gi tydelige signal til dem rundt oss, og like viktig er det å tolke signal fra andre, fortsetter jeg i min leksjon i relasjonspedagogikk. Jeg understreker at han som gutt må være ekstra påpasselig med å tolke signal fra jenter: – Jenter har det med å blinke både inn og ut av rundkjøringa samtidig, sier jeg, og satser på at han forstår metaforen. – Du må være helt sikker på at du har forstått signalene deres rett. Mang en gutt har sittet igjen som et spørsmålstegn fordi han ikke så nyansene i jentas signal. Du skal ikke vente på at de bruker hornet, du må ta hintet ut fra hvordan de har plassert seg i krysset.

LES OGSÅ: Jonas Hansen Meyer mistet kontrollen over gossingen sin

Et dikt på veien

Så er vi framme ved ferjeleiet. Et ferjeleie er på en og samme tid et endested og et sted for nye muligheter. Å kjøre om bord på ferja er krevende, for ferjemannskapets ­instruksjoner og timing er uforutsigbare. Det gjelder å være parat. I gresk myto­logi frakter Kharon de døde over elva Styx, men ingen kjenner Kharons ferje­tider. Fjord 1 sine er heller ikke spesielt oversiktlige, og nå er det en time til neste avgang. Det var ikke vår tur denne gangen. Jeg siterer ­lyriker Øystein Orten til poden, før vi snur:

Når den siste ferga

legg frå land

er det

aldri på kvardagar

ikkje på laurdagar

ingen avgang søndagar

eller på helgedagar

berre i tidsromet

aldri før og framleis ikkje

ombordkøyring berre på signal

Ikke uten bulker

Syttenåringen parkerer utenfor huset. ­Dagens lærekjøring er slutt. Størst er nok lettelsen over å være ferdig med leksjonen i ­Livet. – Når du nå har lært meg alt om livet, som du sier, kan du da garantere at jeg verken bulker eller tabber meg ut? spør han i dét han tar av den røde L-en, og jeg synes jeg aner et snev av underliggende sarkasme i spørsmålet. Skal tro om ikke Odin hadde et publikum som verdsatte rådene høyere enn hva min læregutt gjør?

Men svaret er selvsagt nei. Jeg kan ikke garantere noe, selv om jeg så gjerne ville. Hadde jeg kunnet sikre at livet ditt ble fritt for bulker, påkjøringer og forbikjøringer, mørkekjøring, glattkjøring og svingete veier. Bratte bakker, punktering, bomveier og isete ruter. Kunne jeg det, sønn, så ofret jeg gjerne et øye.

LES MER:

[ Samlivspanelet svarer sliten og fortvilet mann: – Jeg blir lett irritert på min kone, for å si det pent ]

[ Forfatter: «Koronakrisen er en gyllen mulighet til å leve som de gamle stoikerne» ]

[ «Mine foreldre prioriterer heller å feriere enn å passe barnebarna. Er det lov å være skuffet?» ]