Verdidebatt

Når seterdrifta forsvinner

Gjengroing i utmarka og intensivert drift på innmarka har ført til at både naturtyper og over 500 av artene som er knyttet til det ekstensive landbruket nå er truet.

Silje Ask Lundberg, Leder i Naturvernforbundet

Siv Beate Eggen, Styreleder i Norsk seterkultur

I mange hundre år har husdyra beitet i utmarksområdene våre. Denne høstingen av beiteressursene har foregått både i skog og fjellområder. Folk og buskap fulgte liene oppover fra garden til setra der gras ble forvandlet til melk og ost. Innmarka hjemme på garden fikk dermed stå i fred for dyremuler store deler av vekstsesongen, og ble brukt til dyrking av korn, rotfrukter, andre nyttevekster og vinterfôr.

Over tid har denne utmarksbruken utviklet et innholdsrikt beitelandskap med noen av våre mest artsrike økosystemer. Men endringer i landbruket de siste 50–100 år har ført til at mange av disse er i ferd med å forsvinne.

Beitesamspill

Ku, sau og geit har fylt setervollene gjennom hundrevis av år. Dyra kom opp så snart det var grønt og godt beite. Også hesten dukka opp seinere på sommeren, etter slåtten. De ulike dyra beiter litt forskjellig, som i samspill: Geita liker skudd, lyng og kratt, kua gras og urter hun kan raspe løs med den ru tunga si, mens sauene gjerne plukker de artene de liker best en for en, og hesten tar finpussen til slutt.

Tidligere var bruken av utmarka både mer utstrakt og allsidig enn i dag. Dette ser vi fortsatt spor av i seterlandskapet. Forekomsten av ulike planter, sopp og dyrearter kan være med på å fortelle historien om høyslått, lauving og utmarksbeiting. Beiteskogen blir mer variert enn skog som ikke beites. Noen steder virker skogsvegetasjonen nesten upåvirket av beiting, mens påvirkningen blir tydeligere i glenner og langs gamle tråkk, stier og skogsveier. Der dyra oppholder seg mye kan det danne seg artsrike beitevoller.

LES OGSÅ: Høyre-topp om natur som bygges ned: – Norge har vært for liberale med hyttefelter

500 arter er truet

Gjennom flere hundre år har det på den måten utviklet seg et innholdsrikt og mangfoldig landskap der mange forskjellige arter har funnet sine nisjer. Men når seterdrifta forsvinner, blir sakte men sikkert beitelandskapet bytta ut med kratt og tettere skog, og kvaliteten på utmarksbeitet blir redusert.

Gjengroing i utmarka og intensivert drift på innmarka har ført til at både naturtyper og over 500 av artene som er knyttet til det ekstensive landbruket nå er truet. Disse naturtypene er viktige både for arter som pollinatorer og for matproduksjon og i tillegg ofte ettertraktet som rekreasjonsområder. Samtidig har forskning vist at eng kan binde større mengder med CO2 i jord enn hva kratt og skog kan, og at beiting kan øke karbonlagringen. Å opprettholde kulturlandskapet er derfor viktig i både klima- og natursammenheng.

Norge er dårlig på selvforsyning

Covid-19 har lammet deler av samfunnet, og Norge viser seg å være blant landene som er dårligst på selvforsyning og matberedskap i Europa. Tidene skifter og vilkår endres. Er vi godt nok forberedt for framtida? Seterdrift og utmarksbeite har gjennom århundrer vært helt avgjørende for mulighetene for å overleve her i nord. Det er en ressurseffektiv måte å drive husdyrhold på, som frigjør åkerareal til dyrking av menneskemat og samtidig bidrar til å ivareta biologisk mangfold og andre miljøgoder. Vi mener derfor at det er på høy tid å gi seterdrifta og levende beitelandskap et kraftig løft.

Seterdrifta og utmarksbeite må prioriteres

Landbrukspolitikken må bli mer bærekraftig og langsiktig. Det må bli lønnsomt for bonden å bevare beitelandskapet slik at det blir en naturlig del av gårdsdrifta. De offentlige tilskuddene til å drive på denne måten må derfor økes. Framtidas matproduksjon og mål om å stanse tap av biomangfold og utslipp av klimagasser må også sees i sammenheng.

Tiltak for å redusere jordbrukets klimaavtrykk kan ikke gå på bekostning av biologisk mangfold. Det bør forskes mer på hvordan beitedyrene påvirker karbonlagringen i naturbeitemarka. I tillegg må seterdrifta og utmarksbeite prioriteres i alle sektorer på alle nivå. Nedbygging av seter- og beiteområder må stanses, for biomangfoldet, for et levelig klima og for matsikkerheten.

LES MER:

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!


Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt