Til israelerne og palestinerne

Dersom forhandlingene rundt fordeling av landområder mellom brødrene skulle resultere i en avtale noe sånt som at den større bror sitter igjen med ett landområde tilsvarende som fra Atlit Interchange og til medregnet Ramat David; videre fra Ramat David (nogenlunde parallelt med kystlinjen) til og med Ma'lot-Tarshiha; og videre igjen (nogenlunde parallelt med grensen mot Libanon) til å ende opp med å dele Nahariya i to deler, ville dette utgjøre et landområde som ikke er synlig på verdenskartet - annet enn som et nærmest lite punkt med trykksverte for den skarpsynte med lupe. Her er det altså snakk om et landområde som befinner seg nærmest innenfor fire lyskryss. For Gud vil dette ikke være til hinder fra å gjøre Israel til:

- Et land som raskt vil kunne utvikle seg til en handelspartner av dimensjoner, og som alle forente nasjoner vil søke å inngå handelsavtaler med.

- Å bli et kunnskapens frukttre og en ydmykhetens og nøysomhetens grønnsaksåker som jordens unge mest av alt vil søke og høste fra.

- En oase med himmelsk vann som springer ut fra Berget og sildrer ned Karmelfjellet for å vitalisere åndens rosenhave hos de som bor i landet, men også hos de som strømmer til som pilgrimmer fra all verdens folk og slekter.

- En økonomisk støtte, utvikler og venn for de mindre bemidlede av verdens land.

Jeg er ikke bekymret for israelerne og eretz Israel om en fordeling av landområder skulle bli som nevnt. Min bekymring vil gjelde palestinerne. Når palestinerne virkelig forstår, og tar inn over seg det verdenssamfunnet er i ferd med å se, og som endelig synes å være nær oppfyllelse med Det hellige land, vil deres forhandlere og de som underskrev avtaler - etter en fordeling som nevnt - ønske at de kunne skjule seg under gressets røtter ute på markene. Jeg gjentar og vektlegger; vel å merke under forutsetning at eretz Israel skulle bli noe slikt som nevnt over. Til israelerne vil jeg si: Ikke  bekymre dere og kaste bort tid med mye oppmerksomhet og interesse over Israels landegrenser - slik de er i dag og vil bli i fremtiden. Det hellige land er langt mer omfattende enn noe av det dere ser i dag. La derfor ikke palestinerne sitte igjen med så lite at de allerede nå blir fraskrevet fra å gi sitt bidrag når den tid kommer.

Med vennlig hilsen

Svein-Ole Hansen