Eiliv A. Larssen
Pensjonert prest
Takk til biskop Olav Øygard for respons 4. mai på mitt innlegg om kirkens dåpsteologi. Men mitt innlegg handlet ikke om biskopenes dåpshefte - det hadde jeg ennå ikke lest. Og jeg mener ikke at kirkens teologi i ett og alt skal være som for 500 år siden. Vår tid har mange nye etiske dilemmaer som utfordrer oss - ikke minst om vi tar de gamle ord om kjærlighet og forvalting på alvor.
Vag fadderformaning
Men mitt poeng er at det Gud gir også må tas imot. Først da blir dåpsgaven vår. Og dette må være tydelig i både praksis og liturgi. Fadderformaningen er vag. Hvis den i det hele blir hørt kan den lett oppfattes som et uforpliktende seremoniledd man ikke trenger ta helt på alvor.
Hvordan jeg kan vite det? Vel, jeg har hatt konfirmanter i over 30 år og har gang på gang blitt overrasket over hvor lite kjent de er i kirken og i troens verden. Hvor har det blitt av foreldrenes innsats?
Dernest vet jeg det fordi prester flest – jeg og – bare sjelden etterspør hvilke forutsetninger foreldre og de valgte faddere har for å hjelpe barnet « til å bli hos Kristus når det vokser opp». Jeg har følt det beklemmende å skulle uttrykke forventninger om f. eks å hjelpe dåpsbarnet til nattverdbordet, når de voksne selv aldri har vist interesse for å delta. Jeg kan godt skjønne at mine ord da høres som noe presten må si, men som ikke er bokstavelig å forstå. Og særlig vanskelig er det når jeg har samtalen før dåp av familiens barn nummer to og jeg ikke har sett dem i kirka siden eldstemann ble døpt.
Småborgelig Jesus
Jeg tror dette er grunnen til at kirka har justert sin teologi om dåpen. Nå er den blitt mer et ritual som garanterer evig liv okke som. Eller man svekker sakramentets betydning - Gud er jo glad i alle og fortapelsen er avviklet. Her er ikke bare dåpsteologien halvvert, men også Johs 3.16.
Og når så dette dogmatiske tema er svekket kan man desto mer forkynne den gode moral. Nå ikke om poteter eller sex, men om grønne verdier, likeverd, bærekraftig politikk, osv. Ofte likner det Jesus-bildet man tegner opp mest på en småborgerlig morallærer. Men slike har vår verden nok av! Og det holder med ett HEF i landet.
En halv sannhet blir fort en hel løgn
Ikke misforstå: Jeg mener selvsagt at ulike politiske tema skal ha sin plass på prekestolen. Men ikke hver gang. Og ikke slik at evangeliet presses ut. For vårt hovedkall er å vitne om vår første kjærlighet og forkynne frelsen og den trygge tro, slik at mennesker ser hva de en gang fikk i sin dåp, tar dette imot og lever med Kristus.
Vi har ikke lovet å forkynne bare en halv sannhet. For en halv sannhet kan lett bli en hel løgn.
LES MER:
• Eiliv Grue: «Tiden er inne for å tenke nytt om hvordan nattverden kan praktiseres»
