Ikke frelse i noen annen -enn Jesus

Svar til artikkel her.

Er det noe kristne burde ha fått med seg fra korona-epidemien, er det behovet for karantene, der smitte har fått innpass. Men det gjelder ikke bare på det fysisk, helsemessige området, men kirkens Herre understreker dette i forhold til en konkurrerende lære med evangeliet. Jesus ba disiplene 'ta seg i vare for fariseernes og sadukeernes surdeig/lære' (Matt 16,11-12). Sadukeerne var rent verdslige, de som i dag mener at kirkens lære om frelse og fortapelse er eventyr for voksne. Fariseerne lærte, meg bekjent, at om mennesket forsøkte så godt de kunne, slik at gjernings-vippen tippet over, så ville Gud la deres gode gjerninger bidra til at de ble frelst. De hadde i det minste fått med seg at Gud er rettferdig, selv om det var en millimeter lov-rettferdighet. Og Guds kjærlighet i Jesus Kristus, kom dem uventet i møte, ufortjent (Rom 5,8).

Hadde det derimot fantes noen mulighet til å frelse seg selv, hadde ikke Gud behøvd å la Jesus ofre livet for menneskenes skyld. Gud som er både uendelig kjærlighet  og uendelig rettferdig, kan ikke bare se over med menneskers skyld. Da ville han ikke være rettferdig. At onde mennesker får straff for det de gjør, er trøstende for dem som har lidd under dem. Men Guds standard er så høyt over det mennesker kan prestere, at det er liten forskjell på de beste og verste blant oss, i forhold til den. Det var bare én som kunne oppfylle Guds standard, og det var Guds frie frelsesvilje at Jesus skulle gjøre det for vår skyld. Men det er ikke tilstrekkelig å tro AT Jesus gjorde dette. Gud krever at vi legger våre liv inn under Jesu frivillige offer, ved å ta imot hans frelsesverk i tillit til at det gjelder for oss (Joh. 1,12). Jesu bror Jakob, advarer også mot at mange blir lærere, for de skal få desto strengere dom, Jak. 3,1.

Ikke frelse i noen annen (Ap.gj.4,12). Dette var det de satset livet på og døde for, de aller fleste av Jesu apostler. Men det blir tydeligvis litt tøft for en biskop som har vært ute og skrevet bok om andre religioner. Selv om det kan finnes gode og uselviske tanker der, sier ikke så godt som samtlige andre religioner, hva menneskene må gjøre for å bli frelst/tre ut av sjelevandring? Finnes det noen annen religion, der Gud gjorde det han krevde av mennesker, for at de skulle bli endelig frelst? Det er kurant i dagens samfunn å hevde at det er mange veier til Gud. Men det finnes bare én sann Gud, og han har åpenbart oss Veien, sannheten og livet (Joh 14,6a). Det  koster å stå for det som kristendommens grunnlegger, Jesus, sier: Ingen kommer til Far, uten ved meg (Joh. 14,6b) og "for at hver den som tror på ham (Jesus), ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." (Joh. 3,16).

Nå finnes det selvsagt situasjoner det er grunn til å undres for oss mennesker. Hvordan Gud vil møte mennesker som ikke har hørt om hans Sønn, er klart én av dem. Jeg tror heller ikke en rettferdig Gud vil dømme mennesker for ikke å tro på én de ikke har hørt om. Men en rettferdig Gud kan ikke slippe syndere inn i sin himmel, da ville fort himmelen bli like ille som jorda. Det skjønner vi vel lettere i disse korona-tider? Det hadde ikke en (delvis) vranglærer som Origenes fått med seg. Det er beklagelig at biskopen henviser til ham og andre kirkefedre 'på randen', fremfor Skriften, som i følge Jesus er inspirert og ikke kan villede oss (Joh. 10,35; Matt. 22,29).

Det er ikke lengre vei til svaret, enn at en biskop burde kunne finne det: Hedningenes apostel Paulus gir i prinsippet hedningene en sjanse (Rom 2,11-16). Prinsippet er at Gud ikke gjør forskjell, med dømmer folk som ikke har hørt om Jesus ut fra deres gjerninger. Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse, spør han i Rom 2,4b. Nå er det bare det, at ikke noe menneske klarer seg uten å synde mot Gud (Rom 2,12). Dette skal bli klart den dagen Gud dømmer menneskene (Rom 2,16).  Om det i prinsippet var mulig, er det i praksis umulig, p.g.a. menneskets onde natur , som gjør at vi alle synder (Rom 2,12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.)

Hvofor kan så ikke Gud bare tilintetgjøre syndere etter døden? Om Gud skulle tilintetgjøre skapninger, skapt i hans bilde, innebærer det at han kom i strid med seg selv. Det han velger å gjøre, er å sette dem i karantene. Varigheten av en straff er ikke samsvarende med tiden det tok å utføre forbrytelsen. Det å drepe en person kan gå fort, men den skyldige blir satt i forvaring i flere tiår, i samfunnet. I tillegg kan det skje at folk fortsetter å synde, mens de soner straffen og får stadig nye ting på samvittigheten. I evigheten er vi dessuten utenom tiden, så det blir snakk om et 'evig nå'. Mennesket er skapt som evighetsvesen, i Guds bilde.

Hvorfor kan ikke Gud frelse alle? Hva krever Gud av meg? Gud kan ikke se gjennom fingrene med synd og urettferdighet, som mennesker har gjort. Da ville hans kjærlighet gis på bekostning av hans rettferdighet. I stedet for å være opptatt av hva Gud burde/kunne gjøre, og hva som skjer med alle andre, bør vi tenke på hva vi som FAKTISK HØRER, gjør med det. Så blir evt. vi kalt til å dele de gode nyhetene videre. Det kan skje at vi må dele Jesu kår i verden, med ikke å bli forstått. Det er en del av prisen ved å være en Jesu disippel.

Om noen er i tvil om hvem de skal høre på, Jesus eller biskopen, vil jeg anbefale å høre på Ham som skapte universet, livet og menneskene (Joh 1,1-4) Det burde enda flere legfolk påpeke. Konventikkel-plakatens tid er heldigvis forbi.