Verdidebatt

En halv dåpsteologi?

Kirkens «newspeak» om dåpen blir mer og mer umulig for meg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Eiliv A. Larssen,

Pensjonert prest, Tromsø

Jeg er en glad pensjonert prest som er takknemlig for vår kirkes lutherske arv, og jeg har aldri hatt problem med det ordinasjonsløftet jeg ga for 40 år siden. Men nå er det blitt vanskelig å føle seg hjemme i kirken. De mange, gode sakene synes i stigende grad å fortrenge hovedsaken: Ordet om frelsen og det evige liv. Bl.a. kommer dette til uttrykk i dåpsteologien. Kirkens «newspeak» om dåpen blir mer og mer umulig for meg. Avstanden til den klassiske kirkelære blir stadig større og jeg kan ikke forstå hvordan enkelte biskoper kan avkreve nye prester et løfte de selv synes å legge så liten vekt på. I mitt enkle hode er sånt umoralsk.

Sommerfeldt bruker forblommede ord om dåpen

Det siste eksempelet er biskop Atle Sommerfeldts redegjørelse i Vårt Land 22. april. Her brukes det mange forblommede ord om dåpens nytte og storhet. Hvis det bebudede dåpsheftet fra biskopene er i samme stil tror jeg det blir stille rundt bordene når dette skal diskuteres. Hvorfor kunne man ikke nøye seg med f.eks. Den Lille Katekisme og spørre åpent: Hvordan skal dette få konsekvenser for vår forkynnelse og praksis i dag?

For min egen del bekjenner jeg enkelt at dåpen gir syndenes forlatelse, frelser oss fra døden og djevelen og gir evig salighet til alle som tror. Confessio Augustana sier at dette som tilbys i dåpen må tas imot av den døpte ved å lære og å leve i fellesskap med Kristus. Derfor er dåpens liv også botens liv. Bare slik kan det nye livet - det evige liv, troens liv, håpets og kjærlighetens liv – ikke forgå, men leve evig for Gud. Reformasjonens puls med «ved tro alene» må også i denne saken få banke som en hjerterytme – sine qua non!

Minner om Keiserens nye klær

Vår klassiske dåpsteologi har to sider: Gaven som Gud tilbyr - nåde og frelse - er den største vi kan få. Men dette er kun halve saken, for som enhver gave må også denne tas imot og gis vern og vekstmuligheter om vi skal ha noen glede av den. Og det er dette siste den moderne dåpsforkynnelse og praksis i så stor grad tilslører og fortier. I stedet bys vi svevende ord om livstolkning og bærekraftige relasjoner, om å bringes inn i vårt økologiske hjem med alt levende. Slike ord om dåpen får meg til å tenke på et eventyr av H.C. Andersen – om en forfengelig keiser, noen lure skreddere – og en liten gutt.

LES FLERE SAKER OM DÅPSBREVET:

Her er hele den nye dåpsteksten til Bispemøtet

Knallhardt ut mot den nye dåpsteksten til Bispemøtet – mener den er ubegripelig

Helga ­Haugland Byfuglien reagerer på krass kritikk fra ansatte om dåpsbrev

Geir Hellemo: «Ikke så smart av biskopene å snakke om hvor vanskelig det er å forstå dåpen»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt