HVA KJELL INGOLF ROPSTAD IKKE FORSTÅR

Så er den nye trossamfunnsloven vedtatt. I VL 14/4 uttrykker Ropstad bekymring for en eventuell "omkamp om trosloven". Selv er jeg bekymret for fraværet av en slik omkamp. Ikke på Aps premisser, som er et ran mot livssynsnorge (i likhet med Sp). Men på vegne av menneskerettighetene.

I sin bekymring skriver Ropstad om alt det gode trossamfunnene bidrar og har bidratt med. "Nettopp derfor har det vært så viktig å sikre støtten," skriver han. Og ut fra en slik tankegang kan det saktens være naturlig å sette en begrensning på antall medlemmer, for eksempel 50, slik det nå er bestemt.

Men dette er feil. Også i mitt innlegg 13/8-19 (Ropstads statsstøtte til trossamfunn) påpekte jeg det feilaktige i denne begrunnelsen: Dette er ikke offentlige midler som en stat i sin godvilje kan støtte støtteverdige formål med, skrev jeg. "Ordningens poeng er noe annet: For dette er "ikke gaver eller støtte, men refusjon," heter det i forarbeidene. Det er altså trossamfunnenes midler, kirkedelen av skatten, som derfor etter loven skal betales tilbake til dem," skrev jeg.  Men det hjelper visst ikke: "Når politikere har bestemt seg for noe, blir de faktaresistente", var det nylig en som sa. Og faktaresistente politikere er en trussel mot demokratiet!

Jeg vet ikke hvordan denne livssynsstøtten er begrunnet i forarbeidene til den nye loven. Kanskje er det Ropstads skjønnmaling som ligger bak. Men det forhindrer ikke at den begrunnelsen som var gitt for 1969-ordningen, står fast, nevnt eller unevnt: "Det kan sies å være en konsekvens av religionsfrihetens prinsipp at ingen skal behøve å understøtte økonomisk et trossamfunn han ikke tilhører," skriver Dissenterlovkomiteen (s.84), og Justiskomiteen knytter dette videre tilbake til Norges forpliktelse på menneskerettighetene (Innst. O. XVI, 1968-69).

Jeg må derfor be Ropstad svare på to spørsmål:

Kan du gi en eneste begrunnelse for at livssynssamfunn utenfor kirken likevel skal betale for statens kirke bare fordi de er små?

Og kan du gi en eneste begrunnelse for at menneskerettighetene ikke skal gjelde små livssynssamfunn?