Verdidebatt

Kategori-feil: Et fiktivt problem kastet på ID

Når det gjelder å avvise muligheten for design i naturen, er det knapt noen grense for innvendinger som føres i marken. Men noen når ikke utover sine egne materielle premisser. Det er hovedproblemet for naturvitenskapen, at den har begrenset seg til materielle ('naturlige') årsaker. Om man i stedet begrenset seg til årsaker som støttes av bevis (av data), ville man ha kommet lengre fortere. Å hevde at ID måtte beskrive hvordan en evt. immateriell årsak virker materielt sett, vil være en form for kategori-feil. Sml. om noen spør hvor ungkaren fikk sin kone fra, -eller 'Hvem skapte Gud'? I mange vitenskaper er man fornøyd, når man konstaterer at noe er designet/skapt, og kanskje også har en pekepinn om hvem eller hva en kan henføre dette til. DETTE GJELDER OGSÅ FOR ID. Det er hva som begynner å eksistere, som krever en forklaring utenom seg selv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Alle forklaringer tar utgangspunkt i en 1. årsak/forklaring. Noe må være evig/opprinnelig, hva en nå tror på. Alt kan ikke stamme fra ingenting. Big Bang har vist at det materielle ikke er evig, da gjenstår bare at noe immaterielt er evig. For heller ikke Big Bang fant sted uten noen årsak.

Vitenskap er i sin minimums-versjon en søking etter årsaker. Der kan en skjelne mellom to hovedtyper: Enten er ting blitt til av materielle årsaker eller de er produkt av et sinn/bevissthet.

Hovedproblemet er at naturvitenskapen har begrenset seg til materielle ('naturlige') årsaker. Om man i stedet begrenset seg til årsaker som støttes av bevis, -som støttes av data, ville man ha kommet lengre fortere. Det gjelder også når det gjelder anvendelse, derivasjon og deteksjon av design. Se evt. bakgrunn her.

Av naturvitenskap er det minst to slag:

A. Empirisk vitenskap som beskriver nåtidige hendelser, via observasjoner, repetisjoner, hypoteser og testing av disse. Det er liten uenighet om konklusjonene den empiriske vitenskapen trekker.

B. Opprinnelsesvitenskap. Denne må drives på andre måter, da ingen var til stede og vi ikke kan observere opprinnelsen på egen planet.

En måte å drive slik vitenskap på, er da med samme metoder som i rettsvitenskap (forensic science). En observerer nåværende effekter og slutter at de hadde samme type årsaker som de som kan frembringe slikt i nåtiden (uniformitets-prinsippet).

Det blir en form for slutning til beste årsak blant evt. flere mulige alternativer. Typen av vitenskap blir da mer av historisk art. I vår tid er det et udiskutabelt faktum at intelligens står bakom spesifiserte, komplekse systemer. Se mer her.

Jeg tror Wigdels krav om: å dokumentere "hvordan denne designen virker i praksis inn i den virkelige natur," skyldes at en tilskriver empirisk forskning større domene enn det har, og har mindre kjennskap til hvilken rolle Intelligent Design (ID) spiller. Se mer -her.

For ID er det to alternative hypoteser for livet på jorda, og universets opprinnelse. Universets begynnelse innebærer at tid, rom og materie ble til samtidig (generell relativitetsteori). Årsaken må da ligge utenfor disse, altså være tid- og rom- løs, samt immateriell. Noen liker ikke en slik slutning, men hva er mest sannsynlig: At noe(n) sto bak universet, eller at ingen/ikke noe gjorde det?

Om en tenker på livets opprinnelse, som vitenskapen har forsket på i 70 år, uten å komme nærmere noen løsning -her. Til tross for dette, feil-representeres forskningen i utdanningen som om man enten har løst, eller snart vil løse dette problemet. Populærvitenskapen flommer over med spekulasjoner om hvor lett liv kan dannes bare vann finnes til stede. For å helle litt kaldt vann i blodet til slike spekulasjoner, kan en se hva syntetisk kjemiker J. Tour sier mer om dette her.

Kort sagt utgjør ID's mulige alternativer for livet enten a) Livet er bragt hit av aliens. Det er en forklaring som ateisten R. Dawkins støtter, bare han slipper å forholde seg ansvarlig overfor intelligensen bakom livet, så kan han intellektuelt gå god for det -her.

Jeg tror ikke på det, bl.a. fordi avstand mellom nærmeste stjerner i vår galakse, ville innebære en romreise på 200 tusen år, med farten til et romskip. Fascinerende fantasi, men perpetuum mobile har vitenskapen gitt opp å finne opp. Jeg støtter Wigdels oppfordring til dem som har dette synet om å dokumentere hvordan det kunne ha skjedd. For jeg føler på at 'forklaringen' bare er en måte å skyve problematikken lenger unna, -vanskelig tilgjengelig for forskning.

b) Det andre hovedalternativet er da å finne i samme årsak som til universet: Utenfor tid, rom og materie. Det ville da være en immateriell årsak. Å hevde at ID måtte beskrive hvordan en immateriell årsak virker materielt sett, vil være en form for kategori-feil. Sml. om noen spør hvor ungkaren fikk sin kone fra, -eller 'Hvem skapte Gud'? Ut fra at Gud står utenfor rom, tid og materie, kan han ikke ha noen materiell årsak.

...

Å kreve at en skal greie ut hvordan en evig, immateriell årsak skapte verden og livet, torde være en for stor oppgave for de fleste, men det er jo alltid greit å kunne kreve noe av noen. Siden det er et vanskelig emne du tar opp, har jeg lyst til å svare tilbake med spørsmål:

Livets mysterium, vil vår hjerne kunnet fatte det? Om ikke-reduserbar spesifisert, kompleks informasjon, ble digitalt formidlet: Ville vi kunne tyde koden? Du skriver som det er oss mennesker ingenting er umulig for!

Å stille krav om at man skal kunne observere/forstå/repetere ting som fant sted i begynnelsen, ville vitne om overmot og som 'rettighets-tankegang': Hva er mest sannsynlig, at noen eller ingen står bak verden og livet? Hvem kunne i så fall forklare det, uten skaperen/designeren selv?

Om du skulle ha oppklart en hending i fjern fortid, ville du ha krevd å være til stede, eller 'få forklart hvordan det skjedde' for å oppklare den? Vitenskap er en oppgave menneskene har fått, men de ulike vitenskaps disiplinene kan ikke gå utover sitt domene. Hva er viktigst: At vi skjønner hvordan det er gjort, eller at vi tror noen står bak det?

Om mennesket tror det skal kunne forstå hva en allmektig skaper måtte stå bak, ville det selv måtte bli Gud. Det har alltid vært menneskets fristelse. Om vi kunne forstå verket til en allvitende designer, ville vi selv vært det (allvitende): Er det hva du krever av oss? Er vi Gud, som kan forklare verket til skaperen? I fall vi kunne forklart det, ville det knapt ha vært Guds verk. Vi vet bare hva som kjennetegner verket til et intelligente vesener, det ser vi omkring oss daglig, og benytter det i hverdagen.

Hvordan skapte designeren?

a. Sett at han skapte ting progressivt, ville du akseptert det? b. Sett at han skapte alt i ett, ville du forstått det? c. sett at han skapte nytt av ingenting, slik som i universets skapelse: -ville du ha forstått mer om du observerte det, tror du?

Er mirakler mulige?

Ja, i det minste har ingen oversikt til å hevde noe annet. Ett mirakel er ikke (nødvendigvis) et brudd på naturlover, men at noe nytt kommer til eksistens, og så tar naturlovene over med dette nye til stede. Den plutselige tilsynekomsten er det som kjennetegner det skapte, og det har vi mye av i historien -her.

I mange vitenskaper, kryptologi, rettsmedisin, arkeologi, SETI-forskning, er man fornøyd, når man konstaterer at noe er designet/skapt og har en pekepinn om hvem eller hva en kan henføre det til. DETTE GJELDER OGSÅ FOR ID, som hevder at noen fenomener i naturen best kan forklares ved intelligens. Dersom noe stammer fra en annen dimensjon, kan ikke mennesket nå inn dit.

En overnaturlig intelligent skaper står langt over menneskenes forstand: Om jeg kunne forklare slik at du skjønte at det finnes en designer, ville du da fatte tiltro til ham? Ville du ha tro til at en slik designer også kunne råde over ditt liv?

Jeg stiller meg tvilende til at du, eller noen, overbevisende kan forklare hvordan EvolusjonsTeorien  forklarer hvordan "kombinasjon av mutasjoner (som kan skyldes ulike påvirkninger) i kombinasjon med seleksjon kan gi opphav til nye livsformer?" Motbevis for felles avstaming - Eks. 2 her.

Du kan kanskje begynne med programmet som styrer embryo-utviklingen, og hvordan det finnes implisitt i zygoten? Noen biologer holder for at hele den tredimensjonale strukturen til zygoten påvirker cellens skjebne, mer her.

Til tross for at jeg ikke kan motbevise skeptikere som ikke under noen omstendighet ville slutte til design, vil jeg hevde at for de med åpent sinn er det dokumentert utover rimelig tvil, at mer og mer finjustering dukker opp etter som flere detaljer fremkommer -her.

Det er liten tvil om at det er mange ideologiske grensemarkører som settes opp mot ID -her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt