Historisk møte i Jerusalem i påskeuken 2020.

.

Utfallet av forhandlingene i påskeuken vil antakelig foreligge den 13. april. Da vet verden hvem av de to  lederne som trakk det lengste strået i den ett år lange politiske striden. Dramatikken gjenspeiles, forunderlig nok, ikke i innleggene på Vårt Lands verdidebatt, som jo  er et forum for "gudstjenesteaktive i kristen-Norge". I den forbindelse undrer jeg meg over et forhold.

Hvor mange kan det i gjennomsnitt være som «besøker» verdidebatt i løpet av en dag?  Det kan neppe være like mange som de som abonnerer på den kristne papiravisen. Dette tallet ligger kanskje på oppunder 30.000. Noen «besøkende» er sikkert abonnenter på andre aviser, eller kanskje de ikke abonnerer på papiraviser i det hele tatt. Jeg kjenner folk som har gått inn på verdidebatt etter anbefaling om å lese et interessant innlegg, fulgte oppfordringen og leste seg glad. De var positivt overrasket over kvaliteten.

Moderator kjenner sikkert tallet på «besøkende» på verdidebatt. Selv om verdidebatt er landets mest populære og seriøse debattforum, tror jeg  det er ytterst få av Norges befolkning på nesten 5 millioner mennesker, som noen gang har vært innom forumet.

De går glipp av verdifull informasjon om etiske, filosofiske, teologiske og politiske spørsmål. Leserkretsen er relativt sett kanskje ikke så stor,  men innleggene er desto mer informative og sofistikerte. For noen år siden husker jeg et leserinnlegg, som var «det mest leste». Det hadde oppnådd nesten 100.000 «besøk» og flere «likes» enn noe annet innlegg. Det må ha vært interessant og aktuelt for deltakerne på verdidebatt.

Jeg er opptatt av leserkretsens størrelse og antall «likes» fordi jeg deltar og har deltatt i mange år med innlegg, som nesten aldri får «likes», og jeg har måttet innse at mitt fagområde ikke blir oppfattet som interessant og aktuelt for andre enn meg selv og kanskje andre Israels-venner. Av disse kan det ikke være mange deltakere på verdidebatt siden min støtte til Israel sjelden blir backet opp.

Det forbauser meg fordi jeg vet at Israels innen- og utenrikspolitikk i våre dager, ulik andre lands politiske forhold, angår mange menneskers trosliv. På verdidebatt og ellers i mediene ser Israel riktignok ut til å bli betraktet som et hvilket som helst annet land blant de ca. 190 land som er medlem av FN. Det tar jeg til etterretning.

Noen er interessert i landet fordi mediene fremstiller det som årsak til nesten all elendighet i Midtøsten, og de fleste  medier bekrefter som regel disse folks fordommer. At indrepolitiske forhold i Jordan, Syria, Libanon eller Egypt ikke er særlig interessant for Ola og Kari, kan jeg forstå, men at det som skjer i Israel i disse dager, ikke er interessant for gudstjenesteaktive i kristen-Norge er for meg en gåte. Striden som nå utfolder seg  i Jerusalem rett før påske er i intensitet nesten like dramatisk som den globale kamp mot koronaviruset. Det står om Israels eksistens som jødisk stat. Det engasjerer Israels venner.

Barry Shaw fra «Israel Institute for Strategic Studies» skrev om denne striden  den 3. april da regjeringsforhandlingene mellom statsminister Bejamin Netanyahu og opposisjonsleder Benny Gantz så ut til å ha skåret seg. Mellom onsdag 8. og mandag 13. april må en overenskomst om regjeringsdannelsen foreligge, ellers blir det valg i Israel for 4. gang på under ett år.

Det kan bli ødeleggende for den jødiske stat hvis det går galt, skriver Barry Shaw: «At closer inspection, this is more important than it looks to an outsider. It is a tactical battle over the future of Israel’s democracy, Zionism, the shaping of Israel’s economy, and the geo-political map of Israel».

Det blir krise hvis Naftali Bennett, lederen for Det nye høyrepartiet Yamina blir skiftet ut som forsvarsminister uten å få som kompensasjon et annet betydningsfullt departement å styre, Hvis heller ikke tidligere justisminister, Ayelett Shaked, Bennets nestleder i Yamina, får en meningsfull rolle, forlater partiet regjeringen, selv om den sittende statsminister overlever.

Utfallet av koalisjonsforhandlingene vil, etter Barry Shaws mening, få dyptgripende følger for Israels jøder. Han er opptatt av og skuffet over  at Netanyahu ser ut til å overlate viktige departementer som justis- og forsvarsdepartementet til den ideologiske venstreside, noe som vil være ødeleggende for Israels fremtid ved at det jødiske nærvær i Judea og Samaria kan bli truet av dem som ønsker å fjerne jødene fra deres «ancestral homeland».

Hvis opposisjonsleder Gantz i påskeuken vinner i striden med statsminister Netanyahu, og danner ny regjering ved hjelp av venstresiden og det arabiske partiet, «The joint list», har Bennett og Shaked fra sionistpartiet Yamina erklært at partiet vil forlate regjeringen og gå over til å bli et sterkt og opposisjonelt høyreparti, som vil kjempe for sions sak.

Hvis begge «kamphanene» kaster kortene og innrømmer at de ikke greier å sette sammen en regjering, blir det valg om ca. 4 måneder. Hva som da vil skje i Det hellige land, er det ingen som kan spå.