Redd arbeidsplasser, ikke bare kapitaleierne

Regjeringen har sittet på gjerdet; nå sist siden midten av desember. Nå har de panikk og vil vise handlekraft. Penger øses ut som av fulle sjøfolk.

Å redde ansatte i nød er noe helt annet enn å redde et firma det er tvilsomt om vi har bruk for. De store firmaene forventer å bli reddet, de har til og med egne folk som jobber med å påvirke myndighetene. Men det er ikke aksjeeiere og overbetalte sjefer som mest trenger å bli reddet: vi må redde mannen i gata, ikke bare kapitaleierne.

Et firma trenger ikke en pågående krise for å vite at en buffer mot dårlige tider er viktig. Hvorfor skal vi bruke skattepenger for å redde de bedriftene som i stedet for å legge seg opp en buffer, f.eks har brukt pengene til å kjøpe sine egne aksjer for å øke aksjeverdien, ofte til og med med lånte penger? Dette hjelper jo kun eierne, ikke de ansatte i bedriften.

Slik det er nå sitter gårdeiere og leverandører og venter på at regjeringen skal bevilge penger, slik at de selv slipper å fire på kravene og delta i dugnaden. Det hadde de vært nødt til om staten ikke trådde til med kapital. Noen hotelleiere nøyer seg ikke engang med å kreve full dekning av kostnader, men de vil også ha kompensasjon for tapt inntekt på toppen.

Markus Reitan minner oss på at Djevelen ligger i detaljene: regjeringen er klemt mellom barken og veden. På den ene siden har de LO, NHO, Virke og hele finansnæringen i Norge. På den andre siden skal det avtales detaljer, ny digital portal, støtteordninger, brukervennlighet -og samtidig taes forbehold om muligheter for misbruk.

Danskene kom raskt på banen med en kontantstøtteordning til næringslivet, men det er god grunn til å frykte at de som fortjener det går konkurs mens de venter på at pengene skal ankomme - ikke bare løfter og gode intensjoner.

Reitan foreslår å heller innføre negativ arbeidsgiveravgift for hele 2020. Regjeringen har vedtatt kun å senke den med fattige 4 prosentpoeng til 10,1% i to måneder. I året som gikk tjente staten 195 milliarder på denne avgiften. I stedet vil staten her måtte betale tilsvarende. Disse nærmere 400 milliardene vil staten tape, men til gjengjeld spare inn på andre poster slik som f.eks. trygdeutgifter til arbeidsledighet. En slik ordning vil heller ikke kreve lange diskusjoner om særtilpasninger.

En fordel med dette fremfor dekning av kostnader, er at det vil gi bedriftene en god grunn til å ikke permittere ansatte og dytte dem over på NAV. Det er viktig å huske at produksjonsmidlene vil bestå selv om eierne må gå. Staten skal ta vare på borgerne først. Med forslaget over vil vi gi støttetiltak for næringslivet og opprettholde sysselsettingen samtidig.