I et innlegg på Dagens debatt man 30. mars kalt: ‘Legitimerer kvinneprest-ordningen homoekteskap?’ hevder Oftestad at: ‘lavkirkelige protestanter prøver å unngå at kvinneprest ordningen legitimerer homoekteskapet’. Og han konkluderer med: ‘Men kjønnslikhet i kirken, men ikke utenfor, er en vanskelig posisjon’.
Han innleder med noen ord om ‘forfallet’ i moderne luthersk teologi, og skriver så om den betydningen (den katolske) kirkens ekteskapslære har hatt for samfunnet. Den lutherske kirkes begrunnelse for likekjønnet samliv, blir avfeid med at den baserer seg på en relativistisk argumentasjon.
Men kan spørsmålet om kvinners prestetjeneste i kirken og synet på ekteskapet drøftes under samme synsvinkel? Det at ekteskapet skal være en ordning for kvinne og mann eksklusivt, kan begrunnes i blant annet Skapelsesberetningen (Selv om det i seg selv ikke ekskluderer anerkjennelse av homofilt samliv). Men det samme gjelder ikke med prestetjenesten. Prestetjenesten kan vi være helt sikre på ikke er begrunnet i Skapelsen. Hele Hebreerbrevet er en gjennomgang av hvordan det gamle prestesystemet, det som gjaldt under den gamle pakt, ble overflødiggjort med Jesu soningsdød på korset. Det som kalles prester i dagens kirker, er derfor basert på det nye som vokste fram i kirken etter at Jesus ble herliggjort. Av nye ordninger som kom i stand, og som ikke var en del av den gamle pakt, slik som diakonembetet og dåpen, så skiltes det ikke mellom kvinner og menn.
