Grøvan må være saklig!

Man kan like eller ikke like at Kommuneadvokaten i Oslo har gjort det klart at det ikke er noen hindringer for at Oslo kan vedta å ikke inngå kontrakter med selskaper som har virksomhet knyttet til okkupasjon, det være seg på Vestbredden, Vest-Sahara eller andre områder (Nord-Kypros, og iallfall områdene mellom Nagorno-Karabakh og Armenia vil antakelig være inkludert).

Hans Fredrik Grøvans omtale at dette i Dagen 2. mars er likevel den mest usaklige omtalen av dette jeg har lest så langt. Det å knytte denne folkerettslige og handelspolitiske vurderingen til om jøder er ønsket i Norge henger ikke på greip.

Både Grøvans partikollegaer, som Syvertsen og Hareide, samt særlig avisen Vårt Land, har systematisk omtalt det som Israel-boikott når de kritiserer vedtak som omhandler det å unnlate å inngå kontrakter med virksomheter – uansett nasjonalitet – som opererer på okkupert område. Slike vedtak er ikke Israel-boikott. Snarere kan de forstås som å søke å selv ikke støtte opp om folkerettsbrudd.

Vårt Lands omtale av Kommuneadvokaten i Oslo sin vurdering ble fulgt av titlene: Israel-boikott (framsiden) og Grønt lys for boikott av Israel-varer (i avisen) / israelske varer (nettutgaven). En slik feilaktig omtale – som altså ikke er første gang – har jeg kritisert på verdidebatt.no

Jeg mener at det å lage forbindelser mellom norske jøder og eksempelvis franske, spanske eller andre selskaper som har virksomhet som støtter opp under okkupasjonen innebærer å markere avstand til norske jøders identitet nettopp som norske.

Alle må bidra til at norske jøder kan være stolte og trygge jøder i Norge, enten de er fornøyde med eller kritiske til staten Israels politikk, og ikke brukes som brikker i utenrikspolitisk debatt.

Kronikken sto først på trykk i Dagen 16. mars 2020