Frp vil tvinge gjennom flere misdannelser

Av Ruben A. Pettersen, PhD i biologi

Camilla Fossum Pettersen, Cand. Scient i biologi

Onsdag arrangerte Frp pressemøte om bioteknologiloven. Der bekreftet partiet at de vil tillate assistert befruktning til enslige, fosterdiagnostikk som tidlig ultralyd og NIPT-test, og eggcelledonasjon i ny bioteknologilov. Frp vil også betale 10.000 kroner til kvinner som vil donere eggcellene sine til andre som strever med ufrivillig barnløshet. Det er viktig at kompensasjonen ikke blir for lav, for da vil få kvinner gi av sine egg.

Assistert befruktning gir flere helseplager

For svært mange står ønsket om å bli foreldre høyt. Ufrivillig barnløshet kan være en stor og langvarig psykisk belastning for dem som ikke lykkes i å få egne barn. Derfor har voksnes ønsker om å bli foreldre stått sentralt i debatten om eggcelledonasjon og assistert befruktning til enslige.

En annen side ved eggcelledonasjon som ikke har vært framme i den politiske debatten er det økte omfanget av misdannelser og andre negative helseutfordringer som ulike former for assistert befruktning gir.

En av metaanalysene i det medisinske tidsskriftet Journal of Developmental Origins of Health and Disease fra 2017 konkluderer med at noen former for assistert befruktning medfører 30–40 prosent økning i risiko for medfødte defekter, sammenlignet med nyfødte som ble unnfanget på en naturlig måte. Risikoen for at barnet får større defekter, som for eksempel kromosomfeil eller defekter på muskler og skjelett, er dobbelt så høy blant barn unnfanget gjennom assistert befruktning, sammenlignet med barn som ble unnfanget naturlig. Studien oppsummerer risiko for kortvarige og langvarige helseeffekter som følge av assistert befruktning, som for eksempel lav fødselsvekt, premature fødsler, misdannelser, vekst- og utviklingsforstyrrelser, aldersrelaterte sykdommer som diabetes type 2, kardiovaskulære sykdommer og sykdommer som skyldes epigenetiske endringer.

LES OGSÅ: Bioteknologirådet guider deg i spørsmålene rundt eggdonasjon: Her er de viktigste verdispørsmålene

Vet ikke nok om det å ha arvemateriale fra flere mødre

I tillegg kommer ukjente maternale og epigenetiske effekter, som først vil komme til uttrykk hos barnebarnsgenerasjonen til de mødrene som tok i bruk assistert befruktning. Epigenetiske mekanismer styrer om egenskaper skal komme til uttrykk eller ikke. Endringer i genuttrykk kan arves fra celle til celle, eller fra foreldre til avkom gjennom kjønnscellene.

Vi vet ikke nok om kjemien som virker mellom mor og foster under graviditeten i tilfeller der man kombinerer arvemateriale fra flere mødre. Vi vet heller ikke hvordan dette påvirker dannelsen av kjønnsceller hos døtre. Kombinasjonen av cellekjerne og eggceller, for eksempel der cellekjerne fra én mor, kombineres med cellecytoplasma og celleorganeller fra en annen mor, kan komme til uttrykk og observeres i neste generasjon – altså blant barnebarna til den moren som tok i bruk assistert befruktning. Frp er altså med hastverk villige til å gjøre menneskers reproduksjon til et eksperiment med barns helse og videre livsbetingelser.

Kan bli nødvendig å behandle barn for titalls millioner av kroner

En svensk undersøkelse blant svenske helsearbeidere fra 2017 viste at flertallet av de spurte mente at det er knyttet bekymring til helsen hos barn skapt gjennom assistert befruktning. Å skape barn med en forutsett redusert helse, vil kreve at det avsettes mer midler til behandling.

Overleger ved norske sykehus som vi selv har snakket med, men som ikke ønsker å stå fram, kan bekrefte at det i enkelte tilfeller der assistert befruktning virkelig har gått galt, gjør det nødvendig å behandle et barn for mange titalls millioner kroner hvert år. I behandlingen kan det observeres sterke lidelser hos barna det gjelder, og det kan ofte være en psykisk belastning for andre familiemedlemmer i stå i en slik situasjon over tid.

Spørsmålet om likestilling og og om opphav

Menn som sliter med sviktende fruktbarhet har til nå fått hjelp ved å bruke donorspermier i Norge. Det ville vært mest rettferdig og et grep for likestillingen om menn og kvinner ble gitt like muligheter til å bli foreldre ved nedsatt fruktbarhet, men er det til det beste for barnets helse? Forskning viser at assistert befruktning der spermier injiseres vaginalt gir like mange mislykkede graviditeter som naturlig unnfangelse. Å gi eggceller en befruktning innebærer en større belastning for kjønnscellene.

Å innføre systemer der man planlegger at barn skal vokse opp med kun én forelder vil være å frata barnet muligheten til å kjenne sitt opphav gjennom oppveksten. Det vil være direkte uheldig da vi vet at barn som av andre årsaker mangler kontakt med sine biologiske foreldre oftere sliter med psykiske helseplager og greier seg ikke like bra i voksen alder. Dette gjelder for eksempel barn som bor bare hos én forelder etter samlivsbrudd, eller adopterte barn.

Frp utsetter kvinners helse

Gjentatte forsøk på graviditet gjennom assistert befruktning er i seg selv en helserisiko for moren som skal bære frem barnet. Frp vil altså at staten skal betale kvinner for å utsette seg selv og andre for negativ helserisiko. Er det god bruk av offentlige midler?

LES MER OM BIOTEKNOLOGI:

[ Flere gravide får tilbud om test som kan avdekke Down-syndrom ]

[ Frp vil ha kromosomtest i uke 9: – Handler ikke om sortering, men om trygghet for kvinnene ]

[ Kjersti Toppe (Sp): «Er forhandlingane om eggdonasjon eigentleg demokratiske?» ]