Den norske kirkes siste arbeidslivsundersøkelse har et spesielt fokus på hvordan de ansatte opplever det å arbeid i en kirke, både som en medarbeider med identitet som lesbisk, homofil, bifil eller transperson (LHBT), og som en medarbeider til mennesker med LHBT-identitet. Undersøkelsen er ikke bare for medarbeidere som definerer seg innenfor spekteret LHBT, men for alle ansatte i kirken.
Hvorfor er ikke de bevegelseshemmede med, de med syns- eller hørselsproblemer eller dysleksi (ca 10% av befolkningen) tatt med i undersøkelsen? Hvorfor dette store fokus bare på de som sliter med sin kjønnsidentitet? spør Hedberg.
Det er sjelden anbefalt å sette minoriteter opp mot hverandre, selv om det stadig forsøkes gjort, og er en kjent herskerteknikk. Jeg anbefaler det ikke i denne saken heller.
Som arbeidsgiver er Den norske kirke opptatt av at medarbeiderne skal ha et godt arbeidsmiljø, og kirken tar helse, miljø og sikkerhet (HMS) på alvor. I 2015 kom det en bekymringsmelding i form av et brev til Den norske kirkes Bispemøte fra en gruppe prester og prestevikarer med LHBT-identitet. Dette er alvorlig for kirken. Resultatet av dette brevet ble et utvalg under Bispemøtet som jobbet i to år og kom med anbefalinger om oppfølging av disse brevene. En av anbefalingene var at det ble etablert et utvalg for LHBT under Kirkerådet. Dette ble gjort, og utvalget fikk blant annet i mandat å gjennomføre en arbeidslivsundersøkelse for å kartlegge hvordan arbeidsvilkårene er i kirken, i lys av mange års debatt om homofili og likekjønnet vigsel.
Utvlaget hadde sitt første møte i januar 2019, og undersøkelsen ble sendt ut i januar 2020. I undersøkelsen vil medarbeiderne få mulighet til å ta stilling til og gi til kjenne (anonymt) egne holdninger og erfaringer knyttet til tematikken.
Det er viktig at alle medarbeidere svarer på undersøkelsen, uavhengig av egen identitet og holding til tema knyttet opp mot LHBT. Personvern og konfidensialitet er godt ivaretatt i prosjektet som styres av Fafo i samarbeid med KIFO. Vi ønsker at resultatene skal reflektere hele bredden i Den norske kirke, og gjennom holdningsspørsmål forsøkes det å ivareta ulike meninger om LHBT. Det er viktig at meningsgrupper ikke usynliggjøres ved at de ikke svarer på undersøkelsen.
Min oppfordring til Jo Hedberg er derfor at han og Bønnelista anbefaler alle å delta i undersøkelsen.
Kristine Sandmæl
leder i Den norske kirkes LHBT-utvalg