Verdidebatt

Dyr lider uten å få hjelp

På en gård i Os kommune i Hordaland står båskyr som aldri har vært ute. Nesten et halvt år etter at Mattilsynet mottok første bekymringsmelding kan de ikke svare på om de har fulgt opp saken. Tilsynsrapport viser imidlertid at de har vært på et varslet tilsyn, men uten å føre tilsyn med storfe og fjørfe på gården. Slik får dyretragedier utvikle seg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var først da en dyrevenn flyttet til området at lovbruddene ble oppdaget og vanstellet dokumentert. Det var sterk ammoniakkstank i fjøset og vanskelig å puste. Kyr stod innsmurte med avføring og noen var tynne. Fjørfe levde i skitne, uhygieniske omgivelser, uten strø og med drikkekar/matkar fylt opp med avføring.

Flere uavhengige kilder kan fortelle at ingen storfe, verken kyr, kviger eller kalver, har vært ute om sommeren på mange år. Kyrne står i sine lenker året rundt og livet ut. Flere lignende saker er blitt avdekket de siste årene, og dette er nok bare toppen av isfjellet. Mange dyr lider uten at de ansvarlige bryr seg.

Mattilsynet dekker seg bak taushetsplikt når de nekter å opplyse om de har fulgt opp bekymringsmeldinger. På den måten blir det vanskelig å påklage saker - selv om det uansett har liten hensikt å klage når klagen behandles av Mattilsynet selv, bare et trinn høyere opp i forvaltningen. Systemet beskytter seg selv, dyrene får ikke hjelp og folk som prøver å hjelpe dem står maktesløse.

TINEs rådgivere er på besøk hos alle melkeprodusenter. De hevder at de har fokus på dyrevelferd. Flere saker viser imidlertid at det ikke stemmer. Skitne dyr, mangel på båsmatter for kyr, mangel på mjukt liggeunderlag for kalver og brudd på mosjonskravet blir i mange tilfeller ikke påpekt og rettet opp. Rådgivere, veterinærer, inseminører, slakteri, dyrebilsjåfører og melkebilsjåfører - det må være mange som har sviktet i forhold til varslingsplikten når dyr lider i årevis uten å få hjelp.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er opptatt av å beskytte dyreeiere i møte med Mattilsynet. Men hvem skal beskytte dyrene? Kutt i bevilgninger og innskjerping i bruken av økonomiske virkemidler svekker dyrevelferden stadig mer. Dyrene er prisgitt eierne, mens lovverket og de som er satt til å forvalte det gir dyrene liten eller ingen beskyttelse.

Det er ikke nok med fine ord om dyrevelferd. Virkeligheten er alt annet enn velferd for mange dyr som har et uverdig liv og ikke får hjelp når de vanstelles og mishandles. Det kan ikke være slik at dyr må være døende før tiltak settes inn. Dyr må få nødvendig beskyttelse mot lidelse. Det har de ikke i dag.

Jenny Rolness

Dyrenes Rett

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Verdidebatt