Etterlyser kunnskap om ayahuasca

Da spanske misjonærer kom til Sør-Amerika, observerte de en praksis der de innfødte deltok i seremonier der de drakk et brygg som tilsynelatende gav dem direkte kontakt med åndeverdenen. Brygget er i dag mest kjent under navnet “ayahuasca” - et psykedelisk rusmiddel som endrer personens persepsjon og tankemåte, og som kan gi opphav til sterkt spirituelle og/eller religiøse opplevelser.

I frykt for at dette “ånde-brygget” kunne utgjøre en trussel mot kirkens autoritet, og sannsynligvis også grunnet tegnene på demonbesettelse utvist av dem som drakk brygget, ble ayahuasca-seremonier forbudt og praksisen forsøkt undertrykt. Imidlertid vedvarte praksisen, og ble etterhvert integrert i den katolske troen som spanjolene hadde brakt med seg. I dag praktiseres ayahuasca-seremonier både av mer tradisjonelle sjamanistiske religioner og av de katolske kirkesamfunnene União do Vegetal og Santo Daime, hvorav det siste har avleggere også i Norden.

Lovende forskningsresultater for terapeutisk effekt

Det har blitt en økende interesse for ayahuasca i vesten de siste tiårene, og hvert år reiser nordmenn til Sør-Amerika for å delta i ayahuasca-seremonier. Motivasjonen kan være et opplevd behov for en spirituell opplevelse som ikke er like lett å finne i en moderne tilværelse, men også et mer verdslig ønske om personlig vekst eller hjelp til å løse opp i psykologiske problemer. Enkelte drar i håp om at det vil hjelpe mot mer alvorlige mentale lidelser, slik som depresjon. 

Selv om det er et behov for mer forskning før man kan si noe sikkert, så støtter den forskningen man har i stor grad påstandene om positive terapeutiske effekter. Et nylig publisert dobbeltblindet, randomisert placebo-kontrollert studie peker i retning av at ayahuasca kan være effektivt i behandling av behandlingsresistent depresjon. Studier har funnet at ungdom som har brukt ayahuasca i en rituell kontekst scorer lavere på mål for angst, kroppsdysfori og konsentrasjonsproblemer, og ayahuasca-bruk er assosiert med en varig reduksjon av stress og depresjonssymptomer. Forskningsoppsummeringer finner at ayahuasca-bruk har positive effekter, også for mennesker uten mentale lidelser, blant annet ved å øke selv-aksept og mindfullness.

Fordomsfullt fra fagpersoner

Med en økende interesse for ayahuasca i Norge er det viktig at fagpersoner holder seg oppdatert på faglitteraturen, slik at de kan gi gode, kunnskapsbaserte råd til personer som vurderer å delta på en ayahuasca-seremoni. Dessverre virker det som om enkelte fagfolk baserer seg mer på fordommer enn fakta når de uttaler seg om ayahuasca: I en en sak som ble publisert i Dagbladet før jul hevder for eksempel reiselegen Gunnar Hasle at å bruke ayahuasca "klusser med kjemien i hjernen". Han har også tidligere omtalt ayahuasca-bruk som hasardspill. Forskningen som er gjort på ayahuasca støtter imidlertid ikke Hasles uttalelser: Det er gjennomført en rekke studier på ayahuasca-brukere som ikke finner at ayahuasca-bruk er assosiert med kognitive svekkelser eller psykologiske problemer.

Hasle hevder videre at "Det er ikke noe som heter seriøse aktører i denne bransjen". Denne uttalelsen kan være svært uheldig dersom det leder til at folk ikke gjør grundige undersøkelser av tilbyderne før de eventuelt deltar på en ayahuasca-seremoni. Det helt åpenbart varierende kompetanse og seriøsitet mellom tilbyderne, og det er betydelig forskjell på å delta i en ayahuasca-seremoni med en aktør som ikke engang bruker ayahuasca i seremonien og noen som har mange tiårs erfaring med å arrangere flere hundre ayahuasca-seremonier.

Fagpersoner trenger mer kompetanse

Istedenfor å spre skrekkpropaganda uten forskningsmessig belegg, bør leger tilegne seg mer kunnskap om ayahuasca, slik at de kan gi evidensbaserte, medisinskfaglige råd til personer som vurderer å delta på en ayahuasca-seremoni. Dette gjelder blant annet slike ting som at man ikke bør kombinere ayahuasca-bruk med rusmidler eller legemidler som stimulerer frigjøring av nevrotransmittere, slik som MDMA, og at man bør unngå mat med mye tyramin rett i forkant av en ayahuasca-seremoni. Reiseleger som Hasle bør også sette seg bedre inn i hvilken kompetanse og erfaring de enkelte tilbyderne har, slik at man med større autoritet kan gi tydelig beskjed om hvilke aktører man i hvert fall bør unngå hvis man har bestemt seg for å delta på en ayahuasca-seremoni.

På tross av lovende resultater av studiene som inntil videre er gjennomført, har forskningen ennå ikke kommet dit at ayahuasca kan godkjennes som medisin og anbefales som behandling. Samtidig gir forskningen heller ikke grunnlag for å hevde at ayahuasca er spesielt skadelig, og enkelte vil fortsatt velge å reise for å delta på ayahuasca-seremonier i årene som kommer. Det er viktig at disse får evidensbaserte medisinskfaglige råd og kunnskap som gjør dem i bedre stand til å ivareta egen trygghet, snarere enn å møtes med fordommer.

Jørn Kløvfjell Mjelva, Talsperson for EmmaSofia

Malin Uthaug, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Maastricht og forskningsassistent ved Centre for Psychedelic Research, Imperial College