Vi trenger en trossamfunnslov som varer

Ingrid Rosendorf Joys

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge

Rett før lysene tennes til Santa Lucia, skal Familie- og kulturkomiteen på Stortinget den 12. desember 2019 drøfte ny lov om tros- og livssynssamfunn (Prop. 130 L). Loven skal erstatte tre lover: lov om Den norske kirke, lov om trudomssamfunn og ymist anna og lov om tilskott til livssynssamfunn.

Hvorfor er dette viktig? Fordi den nye loven dikterer rammene for driften av alle norske tros- og livssynssamfunn på vesentlige områder som medlemsregistrering, gravferdsforvaltning, vigselsrett og ikke minst tilskudd. 85 prosent av den norske befolkning er medlem av et tros- eller livssynssamfunn og vil følgelig bli berørt av det nye lovverket.

LES OGSÅ: Flere partier åpner for å frata Jehovas Vitner støtte

Har blitt lyttet til

Tros- og livssyns-Norge har ventet på den nye loven i mange år, og det har vært mange forventninger så vel som bekymringer knyttet til den. Siden Stålsettrapporten (NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn) kom ut – og havnet i den sagnomsuste departementsskuffen har aktørene på feltet testet ut muligheter, brynt argumenter mot hverandre og vært i dialog om hva som oppleves som bra eller ikke. Lovforslaget som var på høring i 2017 var ikke til å leve med for tros- og livssynsminoritetene. Flere tok til orde for at det ville endt med en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen dersom den hadde blitt vedtatt.

En slik ydmykende omvei til en ny lov slapp vi. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) – som samler bredden av tros- og livssynssamfunn til dialog og arbeid for likebehandling – opplever at høringssvarene fra denne runden er lyttet til. Vi håper nå at diskusjonen i komiteen og i plenum i Stortinget bygger på premisset om å få til det livssynsåpne samfunnet med likebehandling av tros- og livssynssamfunn som forutsetning.

Bredt forlik

I dette ligger det et ønske om et robust politisk kompromiss, som står seg over tid. Da lov om trudomssamfunn og ymist anna ble vedtatt i 1969 var det bare 3-4 prosent av befolkningen som ikke var medlem av Den norske kirke. Nå er tallet mer enn 30 prosent og økende. Denne tros- og livssynsmangfoldige realiteten gjør – sammen med det faktum at Den norske kirke ikke lenger er statskirke – det nødvendig med ny lov på feltet. Det er neppe aktuelt å lage lov for det neste halve århundret, men vi oppfordrer Stortinget om å få et bredest mulig forlik på plass.

Det er krevende, og med en flertallsregjering kan det være fristende å la det bli med forsøket. Regjeringen skal ha ros for å ha tatt hensyn til innspill underveis i lovarbeidet. Nå gjelder det å jobbe med opposisjonen for å sikre forutsigbarhet og bærekraft.

LES OGSÅ: – Hvorfor bruker Human-Etisk Forbund sine ressurser på å harselere med Den norske kirke?

Vrien kjønnsbalanse

Kjønn og likestilling blir en diskusjon som skiller posisjon og opposisjon. Regjeringens forslag legger opp til at trossamfunnene skal rapportere på likestillingsarbeidet uten at det er ris bak speilet. Opposisjonen – særlig Arbeiderpartiet og SV – har tatt til orde for 40 prosent representasjon av begge kjønn i administrative styrer. Her maner vi til å lytte til dem som har skoen på: Det er ikke alle som skiller mellom administrative og teologiske styrer (ingen har tatt til orde for å kvotere inn i teologiske sammenhenger). Det er også slik at noen trossamfunn ikke har styrer, og det er ofte krevende å skaffe styremedlemmer. Det kan kanskje komme overraskende på mange at flere trossamfunn har fullstendig kvinnedominerte styrer.

Når det er sagt, er det slik at tros- og livssynssamfunnene må jobbe bedre og mer målrettet for å få til likestilling og kjønnsrettferdighet i sine sammenhenger.

Også demokrati i trossamfunnene må det jobbes med, og de seneste diskusjonene knyttet til lukkede menigheter der den negative, sosiale kontrollen er altomfattende, har vist oss at retten til å melde seg ut og inn uten sanksjoner må styrkes.

Trenger tilsyn

Det er flere punkter i loven det kan være fristende å score partipolitiske enkeltpoenger på. Vi vil advare mot det. STL og tros- og livssynssamfunnene har jobbet lenge for å finne gode fellesløsninger: Det livssynsåpne samfunn, der tro og livssyn har en naturlig plass rundt bordet.

Når det er sagt, er det ikke slik at alt er fritt fram innenfor tros- og livssynsfriheten. Vi vil gjerne se på muligheter som sikrer legitimt tilsyn med trossamfunnene. Trossamfunnene trenger utsyn og de tåler innsyn. Dette trenger ikke være inngripende på tros- og livssynsfriheten, men kan hjelpe trossamfunnene å få til sin egenart realisert innenfor det store fellesskapets rammer.

LES OGSÅ: Jussformidlingen: «Når trossamfunn får statlig finansiering, må de tåle statlig innblanding»

Likebehandling ivaretatt

Prop. 130 L er et solid lovforslag der det livssynsåpne samfunnet er knesatt som prinsipp, og hvor det er en god balanse mellom å legge til rette for tro og livssyn, og legitim kontroll. Videre finner vi at avveiingen av Den norske kirkes særlige stilling og likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn er forsøkt ivaretatt. Nå er det opp til Familie- og kulturkomiteen og plenum i Stortinget å sørge for at grunnlaget for en aktiv og understøttende tros- og livssynspolitikk legges på en måte som sparer oss for politiske omkamper i nær fremtid.

Dette vil gjøre rammene for tros- og livssynssamfunnene forutsigbare, slik at de kan fylle sin funksjon ved å bygge gode samfunn nedenfra. Det er samfunnsøkonomisk klokt.

LES OGSÅ: Minst 33 trossamfunn klager til Ropstad etter at de mistet millionstøtte

---

Fakta:

---