FNs barnekonvensjon fyller 30 år. Hvorfor er dette så viktig å markere?

Flere rapporter viser at altfor mange barn fortsatt utsettes for vold og grove overgrep, både fysisk og psykisk. Tallene er nedslående: Så mange som fem barn i hver skoleklasse har vært utsatt for vold hjemme.

Det er de voksnes oppgave å hjelpe barna 

Det er vår oppgave som voksne å bidra til at barna våre får den oppveksten og den barndommen de både har rett på og fortjener. Vi har alle et selvstendig ansvar for å si ifra hvis vi ser barn som ikke har det bra.

Denne uken har NRK Super prisverdig satt fokus på vold mot barn. Et barn som vokser opp i et hjem med vold og overgrep vet ikke nødvendigvis at det ikke skal være slik. NRKs fokus på dette bidrar til at barn lærer hva som er rett og galt – og at det aldri er barnas skyld når voksne slår.

Barnevernet har en av samfunnets viktigste oppgaver

Når familiene svikter slik at det offentlige må gripe inn, er det vår oppgave som politikere å sørge for at barna møter et godt system med trygge, varme og kompetente voksne. Barnevernet har en av våre aller viktigste oppgaver i samfunnet. Derfor er det også helt nødvendig at vi alltid leter etter forbedringspotensialet i tjenesten.

Selv den dyktigste fagpersonen trenger kompetanseheving og trenger å være en del av et sterkt fagmiljø med faglig kontinuitet. Ansatte i barnevernet må gis mulighet for faglig utvikling. Jeg har stor respekt for de som jobber i barnevernet. Jeg har også stor respekt for de familier som sliter, de som trenger hjelp og de som opplever å bli revet fra hverandre. Det er mange parter i en barnevernssak, men hovedpersonen er barnet.

Barnevernet møter kritikk.

Rapporter fra FNs barnekomité, helsetilsynet og riksrevisjonen peker bl.a. på mangelfull kompetanse i tjenesten, manglende samhandling mellom de ulike instansene og at barn ikke gis tilstrekkelig mulighet til medvirkning i egne saker. I tillegg har dommer i Den europeiske domstolen den siste tiden konkludert med at Norge har brutt menneskerettighetene i  barnevernssaker.

Nå sist 19. november konkluderte domstolen med at Norge har brutt artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som omhandler retten til familieliv. I dommen heter det at Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene.

EMD understreker videre at myndighetene har en positiv plikt til å jobbe for gjenforening av foreldre og barn, så fremt målet om gjenforening ikke er i strid med barnets beste.  Jeg mener dette må få konsekvenser for utforming av ny barnevernslov som Barne- og familiedepartementet nå arbeider med.

Barnekonvensjonen er fremdeles aktuell

Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til liv og helse, til skolegang og utvikling, omsorg og beskyttelse og deltakelse og innflytelse. Barnekonvensjonen var revolusjonerende i sitt slag. Tidligere skulle barn ses, men ikke høres. De var ikke relevante før de var konfirmerte og kunne bidra i samfunnet.

I dag tenker vi helt annerledes; barn skal høres og har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. I dag setter barn og unge dagsorden, deres store engasjement i klima-  og miljøsaken er et eksempel til etterfølgelse.

Det er per i dag bare Somalia og USA som ikke har ratifisert FNs barnekonvensjon. I følge UNICEF har sitasjonen for barn bedret seg. Rapporten Global Childhood Report viser at flere hundre millioner barn har fått det bedre de siste 20 årene. Rapporten ser på forhold som barns tilgang til helsehjelp, skole og ernæring, samt hvor utsatt barn er for barnearbeid, barneekteskap og krig.

Norge er helt i toppen når det gjelder å gi barn en trygg og god oppvekst, men bak Singapore og Sverige. Barnekonvensjonen er aktuell, samfunnet må og skal ta vare på sine barn, vi skal ha systemer som ivaretar barns behov når familien svikter. Dette krever kontinuerlig arbeid.