Koranbrenning og muslimenes reaksjon

Muslimene derimot, de som reagerte med vold, de skuffet veldig og gikk rett på limpinnen. Profeten Muhammad har sagt at en muslim er en som gir andre mennesker fred, både med sin tunge og sine hender. De som gikk til angrep på SIAN-demonstrasjonen oppførte seg alt annet enn muslimsk/fredelig. Hvis de kunne gjøre sånt med så mye politi til stede, Gud vet hva de kunne ha funnet på dersom politiet ikke hadde vært til stede.

Ved å både være til stede og gå til angrep på demonstrantene på denne måten brøt de selv flere bud i islam, blant annet om å:

1. Ikke bli værende på steder der det begås blasfemi. Se koranvers 4:141 og 6:69. SIAN hadde på forhånd annonsert at de skulle krenke Koranen. Sanne og praktiserende muslimer skulle altså aldri ha vært til stede på denne demonstrasjonen i henhold til retningslinjer gitt i koranversene.
2. Ikke straffe blasfemikere. Ingen vers i Koranen sier at menneske skal straffe blasfemi! Samtidig gis det rettledning om hvordan slike situasjoner skal håndteres. Å straffe noen for blasfemi er ikke en del av rettledningen. 
   
   3. Vise tålmodighet. Se f. eks. koranvers 3:187
   
   Koranen forutsier altså at muslimene vil oppleve blasfemi også i fremtiden men at de må vise tålmodighet og gudfryktighet, og at det å følge de gitte retningslinjene vil sannelig kreve en sterk besluttsomhet.
   
   4. Adlyde myndigheter og følge lov og orden. Se vers 4:60 i Koranen.
   
   Selv om blasfemi hadde vært straffbart i Norge hadde det fortsatt ikke vært tillatt "å ta loven i egne hender" slik angriperne på SIAN-demonstrasjonen gjorde. 
   
   Det ironiske er at det egentlig var de såkalte muslimske angriperne som vanæret Koranen mest, ved å ikke følge den og dermed skape kaos og ufred. Og de hjalp SIAN med å oppnå målet sitt, å nok engang svekke islams omdømme. Med andre ord, de har gjort islam og fredelige muslimer en bjørnetjeneste.
   
   Moskeene i Norge har åpenbart ikke gjort jobben sin. Kan man forvente så mye ifra dem? Koranen Tumyr kastet var en Ahmadiyya-oversettelse. Da Basim Ghozlan fra Rabita-moskeen ble spurt hva man skulle med en Ahmadiyya-koran, svarte han: "Svaret er kort og greit: kast det til siden :-)". En imam i Kristiansand har selv bedt en av sine medlemmer å brenne en biografi av Profeten Muhammad, bare fordi den var skrevet av en Ahmadiyya-kalif. Så slik sett er de jo ikke særlig bedre selv. Eller, hvis disse angriperne hadde visst at det var en Ahmadiyya-oversettelse så er det godt mulig de ikke hadde reagert, for SIAN gjorde jo ikke så mye annerledes enn det deres egne imamer lærer dem.
   
   Dersom moskeene i Norge ikke ønsker seg flere episoder slik som den på Kristiansand torv 16. november, bør de snarest sette i gang tiltak for å fremme islams sanne lære angående blasfemi. Og det er gledelig å se at flere sunni- og sjia-muslimer med ledende verv i Kristiansands moskeer har faktisk allerede begynt å anerkjenne den. Et skritt i riktig retning vil ikke minst være å slutte å erklære Ahmadiyya-muslimer for ikke-muslimer og dermed forsøke å umyndiggjøre oss, når vi tross alt bare fremmer islams sanne lære. Jeg er rimelig sikker på at uten slike tiltak kan vi heller ikke forvente særlig positive resultater av ønskede handlingsplaner mot muslimhat.  
   
   Og til dere som er enige med ekstremistene som mener Profeten Muhammad straffet blasfemikere, så vil jeg legge fram bevis fra hadith-litteraturen som bekrefter Koranens lære, at det ikke er noen straff for blasfemi ved menneskers hender. 
   
   Ifølge Koranen har alle profeter blitt hånet. Men ingen profet, inkludert Muhammad, har lært sine følgere å ta igjen. En hadith som to mest autentiske hadith-samlingene lyder som følger:
   
   "Jeg kan fremdeles huske Allahs sendebud minne meg om en av profetene, hvis folk slo ham og gytte hans blod, mens han tørket blodet fra ansiktet og sa: «O Allah! Tilgi mitt folk, fordi de vet ikke bedre." 
   
   Profeter gjennom tidende, inkludert Muhammad, har altså bedt for tilgivelse for de som har spottet og utøvet vold mot dem.
   
   Om man elsker Muhammad bør man prøve å følge hans lære og levemåte, som det ikke var strid i. Da innbyggerne av Taif jagde han ut av byen mens de steinet han til blods, ønsket han ikke at de skulle straffes.
   
   Selv de mekkanerne som hadde torturert og drept eller forsøkt å drepe han og hans følgere ble tilgitt da han fikk makt over dem. Selv kvinnen som spiste leveren til hans onkel eller mannen som drepte han, ble tilgitt. Selv mannen som drepte hans gravide datter ble tilgitt! 
   
   Kort sagt, Profeten ble hånet mye verre av sitt eget folk mens han levde enn det noen tøffinger gjør i dag i beskyttelse av politiet. Om noen søkte tillatelse fra han om å straffe slike, nektet han dem bestandig. Dette var i tråd med Koranens lære. Muslimer som ikke følger denne læren men heller prøver å oppføre seg som mer muslimer en Profeten, fungerer bare som nyttige idioter for islamfiendtlige grupperinger.