Verdidebatt

Vi må beskytte våre minoriteter

Vi er ikke redde for om en nynazistisk organisasjon går under jorda. Der er det kaldt og mørkt, og vanskeligere å rekruttere enn når man tillates å marsjere i gatene, stå på torg og ha en omfattende kommunikasjon på nett.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Rune Berglund Steen, Leder, 
Antirasistisk Senter

Ervin Kohn, 2. nestleder, 
Antirasistisk Senter

Sylo Taraku advarer i Vårt Land den 17.10 mot å forby «ekstreme» organisasjoner. Vi ønsker å kommentere flere av argumentene.

For det første er det etter vårt syn ikke riktig, som Taraku hevder, at Norge per i dag oppfyller våre forpliktelser etter FNs
rasediskrimineringskonvensjon. Det er litt vanskelig å se hvordan dette kan påstås, når FNs rasediskrimineringskomité gjentatte ganger, og senest i fjor, har kritisert Norge for ikke å ha gjennomført denne bestemmelsen i konvensjonen.

Komiteen har tidligere framhevet at det å ha en hjemmel for et slikt forbud er en sentral og obligatorisk del av konvensjonen. Det er også vanskelig å se hvordan vi på andre måter kan påstås å oppfylle konvensjonens forpliktelser per i dag, når en nynazistisk organisasjon marsjerer i gatene våre, rekrutterer åpent og sprer omfattende nazistisk propaganda på nett.

Rasistiske organisasjoner er forbudt i mange land

Det vi er forpliktet til under menneskerettene er for øvrig å forby rasistiske (herunder nazistiske) organisasjoner, ikke «ekstreme» organisasjoner av enhver type.

Det er direkte misvisende når Taraku skriver at det er svært uvanlig med forbud mot høyreekstreme organisasjoner i europeiske land. Tvert om er det ikke uvanlig med et uttrykkelig forbud mot rasistiske organisasjoner i europeiske lands rett. Faktum er at både Tyskland, Østerrike, Frankrike, Ungarn, Sveits og Finland har bestemmelser som enten eksplisitt forbyr rasistiske organisasjoner, eller som gir muligheten til å gjøre det gjennom bredere bestemmelser. Finland har for eksempel forbudt Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM).

LES OGSÅ: Kohn ber om forbud mot rasistiske organisasjoner etter nytt terrorangrep

Terskelen for forbud skal være høy

Taraku viser også til at et slikt forbud kan være i strid med andre menneskerettigheter, spesielt forsamlingsfriheten og ytringsfriheten. Det kan vanskelig hevdes å være å strid med andre konvensjonsforpliktelser å ha en hjemmel for slike forbud. Tvert om er dette noe vi er menneskerettslig forpliktet til. Spørsmålet blir praktiseringen av forbudet. Å forby åpenlyst nazistiske eller rasistiske organisasjoner, spesielt hvis de har en aktivitet som virker truende på grupper i samfunnet, kan vanskelig regnes som i strid med menneskerettighetene.

Så vil det selvsagt finnes gråsoner. Det finnes organisasjoner som fremmer rasisme, men ikke tydelig nok til at et forbud vil være i tråd med menneskerettene. Disse avveiningene vil det være opp til domstolene å foreta. Terskelen for forbud i praksis vil måtte være høy. Vårt syn er at et slikt forbud bør brukes ytterst sjelden, og primært når det eksempelvis er snakk om åpenlyst nazistiske organisasjoner som kan utgjøre en reell trussel mot andre borgere.

Rasisme har ingen vern i menneskerettighetene

Når Taraku hevder at rett står mot rett i dette spørsmålet, er det
etter vårt syn ikke riktig. Den
europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere dommer og avvisninger av saker vært tydelig på at antisemittisme, rasisme og holocaustfornektelse ikke nyter menneskerettighetsvern. Tvert imot benyttes EMKs artikkel 17 ofte. Denne artikkelen forbyr misbruk av menneskerettighetene. Når rasistiske grupper, inkl. DNM, er blant de fremste til å rope opp om ytrings- og organisasjonsfrihet, så er det viktig for alle borgere og samfunnet å være klar over at rasistisk og antisemittisk ideologi ikke har et slikt vern. Nazistiske gruppers og organisasjoners påberopelse av ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er ifølge EMD et misbruk.

Aktiviteten fortsetter når ingen setter forten ned

Alternativet med å kun straffeforfølge nynazister for enkeltstående kriminelle forhold, er at man ender opp med en rekke etterforskninger og saker mot partielle forhold, mens organisasjonen som sådan fortsetter å rekruttere, mobilisere og virvle opp ny, truende aktivitet. Noen kan bli dømt for å bære hakekors en dag. Noen kan bli dømt for å bære
våpen en annen. Men i all hovedsak får aktiviteten fortsette. Det er nå halvannet år siden vi anmeldte Den nordiske motstandsbevegelsen for en hjemmeside som inneholder omfattende nazistisk, antisemittisk, homohatende og dels annen rasistisk propaganda som uten tvil er egnet til å skape frykt hos mange. Nettsiden er der fortsatt.

LES OGSÅ: SV vil ha naziforbud

Jødene i Umeå betaler prisen

Det er selvsagt ikke slik at vi tror at et forbud løser alt. Det er også nødvendig å være klok i bruken av det, og primært bruke det som et siste virkemiddel.

I Sverige ser vi et godt eksempel på hva som kan skje når man lar nazistiske organisasjoner få vokse: Personer tilknyttet Den nordiske motstandsbevegelsen har stått for en betydelig mengde
med både vold og trakassering gjennom flere år. Den jødiske forsamlingen i Umeå har i lange perioder holdt stengt på grunn av trusler som man antar kommer fra dette miljøet. Det blir for mye, og i praksis umulig, å etterforske alt. I realiteten har man i Sverige, i fravær av et forbud, latt en nynazistisk organisasjon vokse seg så stor at den ender med å utgjøre en trussel mot minoriteters trygghet som myndighetene reelt sett ikke evner å beskytte dem mot.

Bedre om nazister går under jorda

Derfor er vi ikke er så redde for om en nynazistisk organisasjon går under jorda.
Der er det kaldt og mørkt, og gjerne vanskeligere å rekruttere enn når man tillates å marsjere i gatene, stå på torg og ha en omfattende kommunikasjonsprofil på nett. Samtidig som terskelen for anvendelse må være høy, og man skal være bevisst risikoen for utilsiktede konsekvenser av å forby rasistiske organisasjoner, mener vi det er uheldig ikke å ha dette som en mulighet i verktøykassa.

LES MER OM HØYREEKSTREMISME:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt